| dc.description.abstract | Sammendrag Problemområde Hovedfokuset i denne casestudien har vært å se nærmere på studenters utvikling og forståelse av utforskende kunnskapsbyggende prosesser i et IKT-mediert forum på Facebook. Dette på bakgrunn av dagens teknologiske utvikling, der en ser nye brukerstyrte arenaer for kunnskapsbygging på tvers av tid og sted. Da dagens Kunnskapssamfunn fordrer en rask og oppdatert kunnskap, blir dialog, samarbeid og muligheten for utforskning viktige faktorer for å være oppdatert, og slik erstattes behovet for rette og gale svar med evnen til å kontinuerlig være i stand til å utvikle ny kunnskap i en ellers global og uforutsigbar verden. Slik ser en også hvordan nye IKT-medierte verktøy kan legge til rette for kollektive og tverrfaglige diskusjoner, der man sammen kan diskutere for å bygge opp en dagsaktuell kunnskap. Formålet med denne oppgaven har derfor vært å utvikle en bredere forståelse av hva som ligger til grunn for fenomenet kunnskapsbygging, for så å se på hvordan prosessen utvikles og forstås blant henholdsvis studenter i et IKT-mediert forum på Facebook. Dette belyses gjennom følgende problemstilling: Hvordan utvikles og forstås kunnskapsbyggende prosesser mellom studenter i et IKT-mediert forum på Facebook? Gjennom et sosiokulturelt perspektiv (Vygotsky, 1987, 1986) redegjør oppgaven for ulike faktorer ligger til grunn for å skape fruktbare IKT-medierte kunnskapsbyggende prosesser. Flere teoretiske perspektiver benyttes, hvorav blant annet Bereiter og Scardamalia (1994) og Stahl (2006) vises som kjerneteoretikere innen feltet. Videre begrenses oppgaven til å se på hvordan aktive utforskende fellesskap (Lipman, 1991) kan legge til rette for kunnskapsbygging i IKT-medierte omgivelser (Garrison, Archer og Anderson, 2000), hvorav teorien om Community of Inquiry redegjøres for. Teorien viser her til tre viktige elementer for å oppnå optimal grad av utforskende kunnskapsbyggende aktivet, der både den sosiale tilstedeværelse, lærerens tilstedeværelse og den kognitive tilstedeværelsen beskrives som betydningsfulle. Disse tre elementene legger så grunnlag for det analytiske rammeverket, for å vise til en helhetlig, dialogisk forståelse av fenomenet Metode/data Studien har en kvalitativ tilnærming til både datainnsamlingen og analysen. På grunn av flere kilder til data, både observasjonsdata, intervjudata og data fra studentevalueringen, baseres oppgaven på en metodetriangulering av datakilder. Online observasjon var hensiktsmessig å benytte for å studere interaksjonenes utvikling på forumet, mens intervju og svar fra studentevalueringen lot meg få et innblikk i studentenes forståelse av fenomenet. Det empiriske materialet blir videre belyst gjennom oppgavens teoretiske perspektiv, samt tidligere forskning på IKT-mediert samarbeid og kunnskapsbygging. Resultater Oppgavens teoretiske bidrag viser til en forståelse av kunnskapsbygging som noe ulikt læring (Bereiter og Scardamalia, 1994, Stahl, 2006), som både er intensjonelt og bevisst. Her påpekes det hvordan teknologien legger til rette for nye arenaer for samhandling og utforskning, som viktige elementer for kunnskapsbygging (Lipman, 1991). I oppgavens diskusjon kastes det lys over teori samt hvordan studentene utviklet og forstod kunnskapsbyggende prosesser i det IKT-medierte forumet på Facebook. Analysen viser her til et sammensatt bilde, hvor flere elementer fremstår som medvirkende for den kunnskapsbyggende prosessen. Først og fremst gir deltagerne uttrykk for at forumet oppleves som et sosialt fellesskap, der flere utdrag fra forumet viser å støtte denne antagelsen. Utdragene er preget av sosiale samtaler der studentene oppleves som kjente for hverandre. Dette fremstår videre som en positiv tilrettelegger for kunnskapsbyggende prosesser, da teori fra blant annet Gunwardena og Zittle (1997) påpeker hvordan en blir mer villig til å dele og kommentere dersom man opplever andre i et IKT-mediert forum som tilstede i et sosialt fellesskap. På tross av dette hevder noen studenter at det sosiale fellesskapet fremstår som forstyrrende i forhold til den faglige utviklingen. På bakgrunn av dette kan man drøfte hvorvidt den faglige diskusjonen hemmes av forumets flere uformelle samtaler, da terskelen for å bidra tenkelig blir for lav for å opprettholde de fagspesifikke diskursene. Med tanke på forumets formål, nemlig å øke deling, diskusjon og tilbakemeldinger mellom studentene, ser analysens utdrag fra observasjonen en aktiv lærer som tydelig beskriver sin egen rolle som en mer tilbakeholden veileder i forumet. Fremfor å gi studentene ferdig svar, ønsker hun her at studentene selv skal være initiativtakere i diskusjonene. Av studentene beskrives lærerens tilstedeværelse videre som tilgjengelig, der man kan observere hvordan hun av og til kommer med ulike argumenter for å motivere til videre diskusjon blant studentene. På tross av dette er det likevel enkelte som ønsker at hun kunne vært mer delaktig, der de savner mer konkrete tilbakemeldinger og svar. Mye mulig opplever de her er et for stor rom for autonomi, der studentene er skeptiske til hvordan forumets 242 medlemmer sammen kan generere korrekt og faglig relevant kunnskap. På tross av teori fra blant andre Scardamalia (2002), som peker på betydningen av en mindre dominerende lærer som grunnlag for en studentdreven diskusjon, kan den svake tilliten til medstudentenes kunnskap henge sammen med ønsket om en mer involvert lærer. Som selve kjernen i diskusjonen, viser analysen også til blandede funn rundt utviklingen av faktisk kunnskapsbyggende prosesser. Her er det sentralt å trekke frem at kun et fåtall av utdragene viser til en aktiv diskusjonsfase, hvor få studenter er involvert (jfr. 90-9-regelent til Nielsen, 2006). Videre ser man at utdragene primært er av en sosial karakter, fremfor faglig diskusjon, der de få faglige relatert samtalene er preget av mer faktaorientert innhold, som rette og gale svar, fremfor diskusjon. Dette kan videre sammenlignes med Bereiter og Scardamalia (1994) og Stahl (2006) sitt skille mellom læring og kunnskapsbygging, da forumets interaksjoner viser til en begrenset utforskende fase i form av å primært omhandlende faktaopplysninger (læring) fremfor ulike innfallsvinkler og brainstorming (kunnskapsbygging). Slik kan man drøfte hvorvidt studentene oppfatter forumet som et sted for å finne informasjon, fremfor å bevisst spørre ulike faglige problemstillinger som igjen kan utfordre gjeldende forståelse. Ved at de ikke verken intensjonelt eller faktisk genererer ny og kollektiv kunnskap, er det mulig å spørre seg om studentene har en feiloppfatning av forumet. Tenkelig grunner denne feiloppfatningen i mangel på konkret trening, der blant andre Rimmershaw (1999) kaster lys over betydningen av trening på nettbasert diskusjon da IKT-medierte forumer er nytt og unaturlig for enkelte. Slik kan man også vurdere hvorvidt forumet hadde sett mer deltagelse dersom det hadde vært basert på synkron kommunikasjon, da potensielt direkte chatt kan involvere flere (Stahl, 2008). | nor |