| dc.description.abstract | Denne oppgaven har til hensikt å belyse hvilken påvirkning kollegaveiledning kan ha på organisasjonsutvikling, og dette blir gjort med utgangspunkt i et kompleksitetsteoretisk perspektiv. Fokuset er på hvordan endring kan oppstå, og hvilke konsekvenser det har for omgivelsene. Dette blir gjort i håp om å gi ny innsikt i forhold til bruk av kollegaveiledning i en organisasjon og hva veiledning kan bidra med. For å finne svar på denne problemstillingen ble følgende forskningsspørsmål ble utarbeidet: - På hvilken måte kan man knytte det som skjer i problemrettet kollegaveiledning til kompleksitetsteoretiske fenomener? - Hvordan kan problemrettet kollegaveiledning, i et kompleksitetsteoretisk perspektiv, påvirke organisasjonsutvikling? - Og hvilke implikasjoner har dette for HR-arbeid? Oppgavens innhold er først en innføring i Lauvås og Handals handlings- og refleksjonsmodell og praksisteori. En sentral idé i handlings- og refleksjonsmodellen er å forsøke å styrke forholdet mellom tenkning og handling og gjøre arbeidstakerne bevisste på hva – i deres egen og yrkeskulturens tenkning og handling – som ligger bak arbeidet deres. Refleksjon både før, under og etter handling er nødvendig for klok handling og fortsatt læring (Lauvås & Handal, 2014). Kollegaveiledning som metode har som hensikt å bygge videre på den eksisterende kompetansen i personalet og gjennom å dele sin kunnskap vil man kunne utvikle en felles innsikt. Den enkelte medarbeider som deltar skal få hjelp av kolleger til å bevisstgjøre og videreutvikle sin praksisteori, samtidig som det utvikles en felles profesjonell yrkeskunnskap, yrkesetikk og praksis (Lauvås, Lycke, & Handal, 2004). Problemrettet kollegaveiledning i grupper er veiledningsmetoden som er brukt i dette prosjektet, og den tar utgangspunkt i et problem eller utfordring som den enkelte ansatte møter på arbeidsplassen. Kollegene veileder hverandre, og på bakgrunn av veiledningen kan en ønske å gjøre endring på sin nåværende praksis. Oppgaven vil derfor se om denne endringen påvirker organisasjonsutvikling. Kompleksitetsteori har en nedenfra-og-opp tilnærming til utvikling, noe som gjør den interessant i forhold til endring som kan skje under forutsetning av problemrettet kollegaveiledning i grupper. Teorien belyser hvordan spontane handlinger hos personer i organisasjonen kan ha innvirkning på organisasjonen, samt hvordan organisasjonens systemer og strukturer er med på å påvirke de ansatte i forhold til handlinger de foretar seg. Fokuset i teorien er dermed på dynamikken og forbindelsene i miljøet, i dette tilfellet organisasjonen, og personene i dette miljøet (Fenwick, 2012). Ulike dimensjoner fra teorien blir løftet frem, og disse blir brukt for å trekke paralleller mellom kollegaveiledning og kompleksitetsteori. Datainnsamlingsmetoden som er brukt i dette prosjektet er fokusgruppeintervju, og det er analysen fra disse intervjuene som er utgangspunkt for å kunne svare på forskningsspørsmålene. Analysens har hovedfunn indikerer at det er mulig å knytte det som skjer i kollegaveiledningen til kompleksitetsteori. Hovedfunnene viser også at kollegaveiledning kan påvirke organisasjonen ved økt selvorganisering, dobbelkretslæring, kunnskapsdeling og nettverksbygging. Da oppgaven i all hovedsak bygger på refleksjoner gjort av deltakere fra én seksjon i en organisasjon, vil derfor noe av funnene bli analysert og drøftet på et hypotetisk plan. Det er likevel interessant å drøfte på hvilken måte kollegaveiledning og kompleksitetsteori har innvirkning på organisasjonen. Dataene viser til slutt at dette har implikasjoner for HR-arbeid, da det å legge til rette for grensearbeid og knytte kontakter med nettverksnoder, virker formålstjenlig på organisasjonen. Konklusjonen sier derfor, i et kompleksitetsteoretisk perspektiv, at kollegaveiledning kan ses på som en type selvorganisert gruppe, som kan starte en utviklingsprosess nedenfra og opp. Det er refleksjonen over handling som er utgangspunktet for å gjøre endringer med nåværende praksis. For et påbyggende prosjekt ville det være av interesse å undersøke hvordan en kollegaveiledningsgruppe sammensatt av personer fra forskjellige deler av organisasjonen vil påvirke organisasjonsutvikling. Mine avsluttende refleksjoner baserer seg på mine tanker gjort omkring kollegaveiledning og kompleksitetsteori. Kollegaveiledning, lagt til rette på en god måte, vil være en gunstig metode for å bruke ressurser og den kompetansen som finnes i organisasjonen. Samtidig gir kompleksitetsteori ny innsikt i utviklingsprosesser, og gir en nyskapende forståelsesramme for å analysere en organisasjon. Denne oppgaven er med dette interessant for HR-arbeidere og ledere, samt medarbeidere som ønsker å sette i gang med kollegaveiledning. | nor |