| dc.description.abstract | TEMA OG PROBLEMOMRÅDE: Dette er en studie om organisasjonsinnovasjon i en større distribuert organisasjon i offentlig sektor. Offentlig sektor er under økende press i forhold til å effektivisere tjenestene sine, dette medfører et behov for endringer med bruk av de tilgjengelige, men dog begrensede ressurser (Aasen & Amundsen, 2011). Ettersom organisasjoner blir påvirket av ytre samfunnsendringer er det avgjørende for deres fremtid hvordan endringene håndteres, og samtidig utnytte seg av og utvikle de økonomiske og menneskelige ressursene. Utgangspunktet for denne oppgaven er å se på utvalgte studier av hvordan det kan tilrettelegges for at organisasjoner innoverer seg selv. Det er i økende grad fokus på samhandling i organisasjoner, og dette skjer blant annet på tvers av yrker, bransjer, avdelinger og team. Gjennom samhandling skapes kunnskap, ved å utnytte og utforske hverandres erfaringer og kompetanse. Det teoretiske utgangspunktet i denne studien er rettet mot organisasjonsinnovasjon, Nonaka, Toyama, og Konno (2000) sitt begrep om ba , og Lipshitz, Friedman, og Popper (2007b) sitt perspektiv organizational learning mechanism (OLM). Det er spesielt offline-mekanismer som blir vektlagt innenfor OLM-perspektivet. Oppgaven bygger på én problemstilling og to forskningsspørsmål. Problemstillingen er som følger: Hvordan tilrettelegge for organisasjonsinnovasjon i en større, distribuert organisasjon? Forskningsspørsmålene er: På hvilken måte kan steder for kunnskapsdeling ( ba ), i forbindelse med kjernegruppas aktiviteter, bidra til organisasjonsinnovasjon? Hvordan kan offline-mekanismer og ba sees i sammenheng, i forbindelse med analyse av en kjernegruppe i en større, distribuert organisasjon? En kjernegruppe er en slags referansegruppe som er bredt representert av ansatte i en organisasjon. Gruppen gir innspill til og har en del av ansvaret for planlegging og oppfølging av utviklingsarbeidet. Studien er foretatt i Buskerud fylkeskommune, og ser på hvordan fylkeskommunen tilrettelegger for organisasjonsinnovasjon ved blant annet opprettelse av en kjernegruppe, som en organisatorisk læringsmekanisme. For å belyse dette benyttes de teoretiske perspektivene ba og OLM. METODE: Studien er en casestudie, der kjernegruppa er caset for å studere kunnskapsdeling med tanke på organisasjonsinnovasjon i Buskerud fylkeskommune. På bakgrunn av en kriteriebasert utvelgelse, har informasjon gjennom intervju av seks deltakere av kjernegruppa dannet grunnlag for undersøkelsen. Det første utvelgelseskriteriet er deltakerens erfaring fra kjernegruppa og det andre er hvilken virksomhet vedkommende er ansatt i. Analysen har sitt utgangspunkt i de tre stadiene innen prosesser henimot organisasjonsinnovasjon: generering, spredning og implementering av idéer (Newell, Robertson, Scarbrough, & Swan, 2009). RESULTATER OG KONKLUSJON: Studien viser at Buskerud fylkeskommune tilrettelegger ved å skape arenaer for samhandling og kunnskapsdeling, blant annet gjennom kjernegruppa. Oppgaven analyserer og diskuterer på hvilken måte kjernegruppa bidrar og ikke bidrar til potensiell organisasjonsinnovasjon. Ved bruk av ba og OLM som teoretiske perspektivet kan studien vise til flere interessante funn, deriblant hvordan offline-mekanismen kjernegruppa bidrar til knowledge creation og kunnskapsutvikling hos deltakerne. Kjernegruppa påvirker innovasjonsprosessen ved å utvikle kunnskap på strategisk nivå mer enn på operativt nivå. Dette påfølger en del utfordringer relatert til spredning og implementeringsfasen, og da spesielt mot konkretisering og lokal tilpasning av forskjellige tiltak for å nå ut til alle deler av organisasjonen. Sagt på en annen måte kan det se ut som en strategisk plan og en god tanke kan være utfordrende å omsette i praksis. Studien har avdekket at kjernegruppa er et forum for generering av idéer, og er trolig et bidrag for å utvikle organisasjonen videre på det strategiske nivå. Deltakerne lærer mye av andre gjennom samhandlingsprosesser, som de selv kan ta med seg til egen arbeidsplass, og disse samhandlingsprosessene kan sees på som en form for læring på tvers av virksomheter. Dette viser seg å kunne være et bidrag til organisasjonsinnovasjon på deltakernes arbeidsplass. Med tanke på studiens teoretiske bidrag, viser analysen at ba gir et bredere perspektiv på knowledge creation -prosessen enn OLM, som en følge av dette går til gjengjeld OLM dypere i selve genereringsprosessen av idéer. Videre utfordres måten Nonaka et al. (2000) ser på relasjonen mellom ulike ba som en spiral, parallelt utfordres også Lipshitz et al. (2007b) sin todeling av henholdsvis interne og eksterne agenter innenfor OLM-perspektivet. Dette munner ut i et forslag til videre forskning fokusert på videreutvikling av teoriene. | nor |