"Vi er litt sånn generasjon prestasjon da, vi skal klare alt" En kvalitativ studie av hvordan fokus på skoleprestasjoner og høyere utdanning kan føre til stress og psykiske plager hos jenter i videregående opplæring.

Abstract

Tittel: «Vi er litt sånn generasjon prestasjon da, vi skal klare alt». En kvalitativ studie av hvordan fokus på skoleprestasjoner og det å ta høyere utdanning kan føre til stress og psykiske plager hos jenter i videregående opplæring. Bakgrunn og formål: I dagens kunnskapssamfunn betraktes utdanning som en nødvendighet for å lykkes på det konkurransepregede arbeidsmarkedet som selvstendig voksen (Fauske & Øia, 2010). Både Ungdata - undersøkelsen (NOVA, 2014) og Hyggen & Gjerustad (2013) viser til at nåværende ambisjoner blant unge voksne i Norge, i langt større grad enn tidligere er kjennetegnet av og ta høyere utdanning og å oppnå høystatusyrker. Det blir med dette tydelig at stadig flere unge slutter oppom utdanning som verdi. Norges ungdom er privilegerte i den forstand at alle har lik rett til å utdanne seg til akkurat hva de vil. Men det kan tenkes at det også finnes en bakside. En visshet om at man kan bli hva man vil , kan medføre mange forventninger. Og med forventninger er det nærliggende og anta at et visst press medfølger. Resultater fra NOVA (2014) indikerer en økning av symptomer på stress og psykiske plager blant jenter i videregående opplæring. Denne studien vil undersøke om forventningspress hva angår skoleprestasjoner og det å ta høyere utdanning kan være en medvirkende faktor til økningen. Problemstilling: Studien tar utgangspunkt i følgende problemstilling: Hvordan kan samfunnets og skolens fokus på skoleprestasjoner og det å ta høyere utdanning føre til stress og psykiske plager hos jenter i videregående opplæring? Metode: Studien er basert på en kvalitativ undersøkelse og intervju er metoden. Studiens informanter er fem jenter, fordelt på to videregående skoler. Med en fenomenologisk tilnærming som utgangspunkt, har studiet som hovedhensikt og få frem utvalgets egne opplevelser og erfaringer av fenomenet som studeres. Datamateriale er analysert ved hjelp av tematisk analyse (Thagaard, 2013). Studiens resultater presenteres i et eget kapittel. Deretter drøftes sentrale funn opp mot relevant teori og annen forsking om temaet. Resultater og konklusjon: Funnene i undersøkelsen viser at en kultur hvor fokus på skoleprestasjoner og høyere utdanning er fremtredende, kan medvirke til at unge jenter opplever stress og psykiske plager. Et slikt fokus ser ut til å medvirke til at jentene representert i utvalget har høye forventninger til sine egne skoleprestasjoner, da de anser det som avgjørende for innsøking til studier etter videregående. Konsekvensen av å ha høye forventninger til seg selv ser ut til å medvirke til en stresset tilværelse av flere grunner. Først og fremst ser det ut til å resultere i en stresset tilværelse da flere av informantene ofte ikke evner og innfri sine egne krav. Således resulterer det i opplevelse av og ikke være god nok . Samtidig ser stresset for majoriteten av informantene ut til å ha sitt opphav i en bekymring for fremtiden med tanke på videre studier. Funn viser også til at skolene skiller seg noe fra hverandre hva angår fokus på høye prestasjoner. Det ser ut til å medføre deler av utvalget er omringet av et miljø som medvirker til at de opplever et enda mer belastende forventningspress om å prestere på høyt nivå. Til tross for at den andre skolen ser ut til å ha et lavt fokus på høye skoleprestasjoner, ser det dog ikke ut til å påvirke jentenes bekymring vedrørende å prestere godt. Dette kan tolkes som en indikasjon på hvor sterkt prestasjon, kunnskap og det å ta høyere utdanning står i dagens kunnskapssamfunn. Jentene ser ut til å ha internalisert et krav om at gode prestasjoner på skolen er avgjørende for å lykkes på arbeidsmarkedet som selvstendig voksen. Funn i undersøkelsen indikerer at jentene, til tross for stress og symptomer på psykiske plager, i det store helhetsbildet ser ut til å mestre tilværelsen. Deres beskrivelser av stress og psykiske plager kan samtidig anses som bekymringsverdig. Det vises til hvordan stress og psykiske plager kan stå i fare for å svekke viktige livsområder som blant annet livskvalitet, skolegang og senere arbeidsliv. Samtidig synes det fruktbart og tenke langsiktige konsekvenser. Det bør sees på med alvor hvordan det kan påvirke menneskers helse negativt, om man over en lengre tidsperiode opplever en tilværelse, preget av vedvarende forventningspress og stress.