"Et tverrfaglig samarbeid - til barnets beste?" En kvalitativ studie av skolen, PPT og BUP sin opplevelse av kommunikasjonen i tverrfaglig samarbeid.

Abstract

Denne undersøkelsen tar sikte på å gi et innblikk i hvordan ulike instanser opplever kommunikasjonen i tverrfaglige samarbeid omkring barn med psykiske vansker. Årsaken til valg av et slikt tema er at det er av stor betydning at det systemrettede arbeidet rundt barn fungerer på en måte som gir barnet rask og riktig hjelp. Barn med psykiske vansker har ofte mange hjelpeinstanser rundt seg. At de ulike hjelpeinstansene jobber koordinert og har et godt samarbeid med skolen, der barnet tilbringer store deler av dagen er av stor betydning. Det var derfor ønskelig å se på hvordan de ulike samarbeidsaktørene opplever kommunikasjonen og hvilken betydning de mener en god kommunikasjon i et tverrfaglig samarbeid kan ha for tidlig intervensjon. Det var også ønskelig å se på hva de opplevde som fremmende og hemmende faktorer for kommunikasjonen i samarbeidet. Problemstillingen for forskningsarbeidet ble derfor: Hvordan oppleves kommunikasjonen i det tverrfaglige samarbeidet som berører barn med psykiske vansker? Undersøkelsen er bygd opp slik at betydningen av tverrfaglig samarbeid for barn med psykiske vansker først blir belyst, deretter ser jeg på kommunikasjonen i samarbeidet. Datamaterialet i undersøkelsen bygger på seks semistrukturerte intervjuer av to sosiallærere, to PP-rådgivere og to BUP-medarbeidere i området Oslo-Akershus. De ulike instansenes opplevelser av kommunikasjon i tverrfaglig samarbeid analyseres gjennom en fenomenologisk og hermeneutisk tilnærming. En slik kvalitativ tilnærming ble vurdert som mest hensiktsmessig for å få frem helheten i aktørenes opplevelser. Analysen av dette materialet er tematisert i likhet med kategoriene i intervjuguiden. Funn- og drøftingsdelen baserer seg på og fremstiller hvilke kategorier flest informanter har vært mest opptatt av. Resultatene i studiet viser at en god kommunikasjon i det tverrfaglige samarbeidet kan være avgjørende for et godt samarbeid. Det ser ut til å være av stor betydning at samarbeidsaktørene har gode samarbeids- og kommunikasjonskunnskaper for at kommunikasjonen mellom instansene skal bli god. Det kommer særlig fram at evnen til å lytte aktivt og vise en anerkjennende holdning gjennom verbal og nonverbal kommunikasjon er sentral. En god struktur på samarbeidet ser ut til å være av stor betydning, noe som krever en god møteleder som tar ansvar for struktur og innhold i møtene. At det helt i starten av samarbeidet klargjøres hvilke roller og ansvar de ulike fagpersonene har i det tverrfaglige samarbeidet, samt hvilke forventinger de har til hverandre ser ut til å være avgjørende for et vellykket samarbeid. Det er viktig at deltakerne i samarbeidet har en felles forståelse av hva de legger i ulike fagbegreper, og at en drøfter de dilemmaene som oppstår der lovverket ikke tydeliggjør roller og ansvar. Det bør være et fast punkt på møteagendaen. Hvis ikke det forekommer klare retningslinjer for samarbeidet, ser det ut til at konflikter kan oppstå og bidra til å hemme kommunikasjonen betydelig. Tydeligere retningslinjer og lovhjemlet krav om tverrfaglig samarbeid ser ut til å være et ønske blant informantene. Når fagpersonene lykkes i å kommunisere på en god måte ser det ut til å ha stor betydning for at tidlig intervensjon iverksettes rundt barn med psykiske vansker.