| dc.description.abstract | Sammendrag Problemstilling og valg av metode: Ettersom elever med multifunksjonshemning er en elevgruppe som ser ut til å være avhengig av et samspill med en nær annen for sin egen læring og utvikling, har mitt ønske vært å foreta en empirisk undersøkelse om temaet. Jeg ønsket å bevege meg ut i praksisfeltet for å lære om spesialpedagogenes erfaringer og opplevelser om samspillet og kommunikasjonens betydning for tilretteleggingsarbeidet i skolen, og hvordan de samtidig opplever å forholde seg til de klare og definerte rammene for opplæringen, slik som elevenes IOP. Prosjektet har derfor følgende hovedproblemstilling: Hvilken betydning tillegger spesialpedagoger samspill og kommunikasjon i arbeidet sitt for å fremme utvikling og læring hos barn med multifunksjonshemning? Problemstillingen er konkretisert med følgende forskningsspørsmål: Hvilken betydning har skolens rammer, for eksempel elevenes IOP, i tilretteleggingen av skolehverdagen? Hvordan ser spesialpedagoger for seg at et godt samspill og god kommunikasjon kan bidra til å fremme læring og utvikling? Hvilke utfordringer kan det å fremme læring og utvikling hos disse elevene by på for spesialpedagogene? Ettersom den valgte problemstillingen og formålet med prosjektet innebar å forstå og få innsikt i spesialpedagogers opplevelser, refleksjoner og erfaringer knyttet til opplæringen til elever med multifunksjonshemning, valgte jeg en kvalitativ forskningstilnærming med et fenomenologisk utgangspunkt. Et naturlig valg for innsamling av data ble semistrukturert intervju. Jeg hentet inspirasjon fra hermeneutikken, personsentrert- , temasentrert- og abduktiv analysetilnærming i prosessen med å tolke og utarbeide kategorier fra det innsamlede datamaterialet. Resultater og konklusjon: Resultatene viser at de individuelle opplæringsplaner (IOP) som ligger til grunn for opplæringen til elever med multifunksjonshemning oppleves som altfor omfattende med tanke på målsetting og utvikling, og at det er vanskelig å finne hensiktsmessige kartleggingsverktøy. Hovedfunnet at på den ene siden mener noen av spesialpedagogene at hovedfokuset i opplæringen til denne elevgruppen bør være å gi de en best mulig skolehverdag preget av samspill, trygghet, trivsel og livskvalitet, fremfor læring og tilrettelegging ut fra rammer slik som IOP. På en annen side mener andre spesialpedagoger at til tross for at IOP´er kan virke veldig omfattende, vil innlæring av visse ferdigheter allikevel komme elevene til gode når de blir eldre, og det nære fysiske samspillet vil uansett være en naturlig del i arbeidet med å tilpasse opplæringen. Resultatene viser videre også at kommunikasjon oppleves som helt individuelt, og at et godt samspill med elever med multifunksjonshemning avhenger av en god relasjon. Spesialpedagogene opplever også at et godt samspill avhenger av de voksnes innstilling og kompetanse, slik som å kunne vise oppmerksomhet og tilstedeværelse i samspillet. Variert undervisning oppleves som nødvendig for å opprettholde elevenes motivasjon til å være i samspill og for å motivere til deltakelse og eventuell læring av nødvendige hverdagslige ferdigheter. Videre viser resultatene at kartlegging både av elevenes kognitive nivå og hvilke sanser de foretrekker oppleves som en vanskelig oppgave, og at risikoen med å ta utgangspunkt i at alle elever fungerer på det tidligste spedbarnstrinnet kan være at man i arbeidet med å tilpasse opplæringen overser elevenes reelle utviklingsmuligheter. Tid og tålmodighet oppleves som utfordrende i arbeidet med denne elevgruppen. Det oppleves som utfordrende hvordan elevene skal utvikle selvbestemmelse i størst mulig grad, samt hvor høye forventninger og krav spesialpedagogene skal møte elevene med. Utfordringer er også knyttet til at det alltid vil være mange faktorer som kan forstyrre eller påvirke opplæringen til elevgruppen – faktorer som spesialpedagoger derfor må ta hensyn til i tilretteleggingen av en god skolehverdag for elever med multifunksjonshemning. Alle spesialpedagogene er enige i at et godt samspill og god kommunikasjon er grunnleggende i selve arbeidet med å nå eventuelle mål i opplæringen, ved at det i samvær med elever med multifunksjonshemning ofte blir trukket paralleller til det nære samspillet mellom mor og spedbarn. Imidlertid, er det delte oppfatninger om hva som er det viktigste i skolehverdagen for elever med multifunksjonshemning. Noen spesialpedagoger opplever noen at det aller viktigste for elever med multifunksjonshemning er at de skal ha det så godt som mulig her og nå , ved at trygghet, trivsel og samspill skal prioriteres før læring. Andre spesialpedagoger opplever det aller viktigste er å lære elvene nødvendige ferdigheter som de kan ta i bruk for å gjøre seg forstått fra stol, ettersom elevene blir stadig eldre og tyngre og et nært og kroppslig samspill blir derfor vanskeligere. Utfordringen virker til å være hvordan spesialpedagogen som lærer skal forholde seg til kravene om IOP, målsetting og læring, da dette er en elevgruppe med en nærmest umålelig utvikling og som kan se ut til å ha større glede av å være i nær samspill og relasjon med en kjent voksen. | nor |