| dc.description.abstract | I flere norske og internasjonale studier kommer det frem at det er høy forekomst av kjedsomhet hos barn og unge i skolen. I denne sammenheng blir akademisk kjedsomhet et relevant begrep. Akademisk kjedsomhet blir beskrevet som en negativ, deaktiverende følelse som oppstår under skolebaserte aktiviteter. Formålet med denne masteroppgaven er å belyse hva som kjennetegner akademisk kjedsomhet, årsakene til den og mulige faglige og psykososiale konsekvenser. I tillegg vil jeg legge frem relevante tiltak som kan forebygge og redusere akademisk kjedsomhet innenfor skolens rammer. Dette gjøres på bakgrunn av årsakene jeg presenterer og intervensjonsstudier som har blitt gjort på feltet. I forbindelse med dette har jeg formulert følgende problemstilling: Hvilke faktorer kan forårsake kjedsomhet i skolen, hva slags konsekvenser kan det ha for elevenes skolebaserte læring, og hvordan kan man forebygge og redusere akademisk kjedsomhet? Utfra undersøkelsene jeg har valgt å ta med i denne oppgaven, kommer det frem at kunnskap om akademisk kjedsomhet er viktig i pedagogisk sammenheng. Grunnen til dette er at ulik grad av kjedsomhet kan lede til ulike former for læringsatferd og læringsresultater. Forskningen viser at skolebasert kjedsomhet er en negativ emosjon som hemmer elevers læringsprosess og måloppnåelse. Akademisk kjedsomhet avleder elevenes ressurser, og forhindrer dem i å oppfylle deres læringspotensial. Elever som opplever høy grad av akademisk kjedsomhet risikerer også en rekke psykososiale konsekvenser, som for eksempel opplevelsen av negative framtidsutsikter og depresjon. I litteraturen kommer det frem at akademisk kjedsomhet kan forårsakes av kombinasjonen av to overordnede faktorer: 1) ytre faktorer og 2) indre faktorer. Ytre faktorer er situasjonsrelaterte. Dette kan innebære en rekke ulike undervisningsrelaterte elementer, som for eksempel lærerens valg av undervisningsstrategier og faginnhold. Dette kan i sin tur påvirke elevenes subjektive opplevelser av kontroll og verdi. Der elever opplever altfor høy eller lav grad av kontroll og manglende verdi i undervisningssituasjonen, vil trolig akademisk kjedsomhet oppstå. Indre faktorer er personlighetsrelaterte, og kan for eksempel innebære generell kjedsomhetstendens. De med høyere grad av dette, vil som regel kjede seg mer i hverdagen. Videre kan indre faktorer også innebære en kombinasjon av elevenes motiv for suksess og motiv for å feile , og/eller om elevene bærer stimulussøkende eller stillhetssøkende personlighetstrekk. Det kommer fram i denne teoretiske litteraturstudien at økt kunnskap hos PPT, skoleledere og lærere kan være første steg mot å redusere og forebygge kjedsomhet i skolen. Med utvidet kunnskap hos disse instansene, vil det være lettere å avdekke tendenser til kjedsomhet i tidlig fase, redusere den raskt og forebygge mot utvikling av større grad av akademisk kjedsomhet. Siden årsakssammensetningen til kjedsomhet i enhver skole eller klasse vil variere, vil det være viktig at skoleledere og lærere innhenter informasjon fra sine elever. Elevenes årsaksforklaringer til kjedsomhet og informasjon om hva som skaper engasjement, vil kunne hjelpe skoleledere og lærere med å få et bedre innblikk i elevenes opplevelse av skolehverdagen, og tilpasse undervisningspraksisen deretter. Med en slik tilnærming presenterer jeg engasjement som antitesen til kjedsomhet. En engasjerende og interessevekkende undervisning med hensyn til elevperspektivet, vil trolig gi elevene følelsen av sterkere grad av kontroll over egen læring, og gjøre at de verdsetter den skolebaserte læringen. Dette vil også kunne bidra til høyere grad av mestringsfølelse og indre motivasjon på den ene siden, og bedre lærer-elev-relasjoner og læringsmiljø på den andre siden. På denne måten vil den skolebaserte læringen bære sterkere preg av følelsesmessig, atferdsmessig og kognitivt engasjement, både hos elevene og lærerne. Dette vil trolig kunne redusere og/eller forhindre akademisk kjedsomhet i å oppstå. | nor |