| dc.description.abstract | Formål: Støttegrupper er et av få tiltak rettet mot barn og unge som gjennomgår eller har gjennomgått en krise. Støttegruppenes hovedhensikt er at barn og unge skal få hjelp til å gi uttrykk for følelser, dele erfaringer og kjenne gjenkjennelse med og støtte fra jevnaldrende i lignende situasjoner. Forskning har vist at støttegrupper kan virke positivt på barns og unges psykiske helse, men per i dag har ikke kommunikasjonen i den typen grupper blitt beskrevet konkret. Vi vet ikke hvordan barn uttrykker følelser, deler erfaringer og støtter hverandre. Denne undersøkelsen har som formål å bidra med ny kunnskap på dette feltet ved å besvare følgende forskningsspørsmål: Hva kjennetegner barns og voksnes responser på et barns eksplisitte eller subtile uttrykk for negative emosjoner i en støttegruppe? Mer konkret: a) Hva er den umiddelbare responsen som gis? og b) Er det mulig å identifisere typiske kommunikasjonstendenser i den påfølgende sekvensen? Metode: 17 samtaleøkter med til sammen 30 friske søsken til barn med sjeldne diagnoser i alderen 11 til 16 år ble analysert med VR-CoDES, et kodeverktøy som identifiserer og kategoriserer emosjonelle uttrykk og etterfølgende responser (Zimmerman et al., 2010). De påfølgende sekvensene ble transkribert og typiske kommunikasjonstendenser ble identifisert gjennom en innholdsanalyse. Resultater: 117 sekvenser ble identifisert. 59.8 % av disse ble innledet av et subtilt hint om negativ emosjon og 40,2 % ble innledet av et eksplisitt uttrykk for negativ emosjon. Umiddelbare responser var i 67,6 % av tilfellene av en åpnende karakter, som inviterte barna til å utdype. Mer enn én umiddelbar respons var sjeldent, men der det forekom var andreresponsen som oftest av samme karakter som førsteresponsen. Barn bidro sjeldent med umiddelbare responser. Et flertall av de umiddelbare responsene fokuserte på innhold, omkringliggende aspekter, fremfor de konkrete følelser som ble uttrykket. To gjensidig utelukkende hovedkategorier, barnesentrert og voksensentrert kommunikasjonsstil, ble identifisert. Herunder ble åtte underkategorier av typiske kommunikasjonsstiler kategorisert. Tre voksensentrerte: utforskende, unnvikende og informativ stil, og fem barnesentrerte: konsensuspreget, forskjellspreget, utforskende, dyadepreget og delende stil. To hovedkategorier av affektive reaksjonsmønstre, optimistiske og emosjonelle reaksjonsmønstre ble identifisert. Herunder ble seks underkategorier av typiske affektive reaksjonsmønstre kategorisert. To optimistiske: spøkefulle og redefinerende reaksjoner, og fire emosjonelle: empatiske, pratsomme, rådgivende og eksplisitt unnvikende reaksjonsmønstre. Konklusjon: Støttepotensialet i støttegrupper er avhengig av kommunikasjonsstilen som preger hver enkelt samtale. En barnesentrert kommunikasjonsstil kan fasilitere sosial og emosjonell støtte. Kommunikasjonsstilen i et flertall av sekvensene er voksensentrert. Disse funnene danner grunnlag for videre forskning på barns opplevelse av støtte i møte med ulike kommunikasjonsstiler. Kunnskap om de ulike kommunikasjonsstilene kan hjelpe arrangører av støttegrupper til å sikre sosial og emosjonell støtte i slike samtaler. Funn fra denne og fremtidige undersøkelser vil være relevant for implementering ved institusjoner som utdanner pedagoger, spesialpedagoger og annet personell som i sin yrkesutøvelse skal lede støttegrupper for barn og unge. | nor |