| dc.description.abstract | Sammendrag I denne oppgaven reiser jeg forskerspørsmålet: Hvordan forholder spesialpedagogen seg i relasjonen mellom spesialpedagogen og foreldrene for å utvikle et optimalt samarbeid for barnets beste? For å besvare spørsmålet har jeg gjennomført en kvalitativ studie, med utgangspunkt i grounded theory og en hermeneutisk tilnærming. Jeg har gjennomført 6 semistrukturerte intervjuer med spesialpedagoger, også omtalt som informanter, som arbeider med barn i førskolealder. Barna har vedtak om spesialpedagogisk hjelp etter opplæringsloven, det innebærer at barna kan ha varierende type og grad av vansker. Informantene arbeider på samme arbeidssted i en østlandskommune. Intervjuene avdekket funn som synes å vise at informantene i sitt samarbeid med foreldrene legger vekt på å: tilpasse samarbeidet i henhold til foreldrenes ønsker ved å differensiere samarbeidet i henhold til foreldrenes ønsker synliggjøre seg som samtalepartner ta foreldrene på alvor og søke å styrke dem i foreldrerollen ved å være tilgjengelig og gi rom til foreldrenes stemme støtte foreldrene i at deres bidrag er verdifullt men at de også må ivareta egne behov. forholde seg til foreldrenes forskjellige innstilling ved å arbeide mot at foreldrene tør å åpne seg gi foreldrene tid forstå at foreldrenes grunnleggende innstilling har betydning for foreldrenes sorgreaksjon og erkjennelsesprosess arbeide for økt aksept informere om egen arbeidsmåte og ufarliggjøre tiltak ta hensyn til annet som påvirker foreldrenes kapasitet tåle å bli avvist arbeide mot en helhetlig og intersubjektiv oppfatning av barnet formidle kunnskap til foreldrene ved behov støtte foreldre med begrensede norskspråklige ferdigheter Spesialpedagogene uttaler at de noen ganger opplever at foreldrenes erkjennelsesprosess stopper opp eller tar lang tid. I disse tilfellene ser spesialpedagogen det blant annet som sin rolle å arbeide innenfor de tiltakene de har fått tillatelse til, og å søke å dempe foreldres urealistiske forventninger og igangsette de best egnede tiltakene. De samarbeider og forhandler med foreldrene om å utarbeide en individuell opplæringsplan som ivaretar foreldrenes ønsker, spesialpedagogens egne oppfatninger og som er i tråd med barnets vedtak om spesialpedagogisk hjelp. Analysen avdekket at utfordringer knyttet opp mot foreldrenes varierende grad av erkjennelse av barnets funksjonsnedsettelse og dets konsekvenser for familien kunne være krevende. Spesialpedagogene står i et kryssende hensyn: Vurderingen av hvilke faktorer som bidrar mest til optimal utvikling og ønske om å bidra til barnets beste utvikling på kort sikt, må veies mot foreldrenes behov for tid i erkjennelsesprosessen. Funnene antyder at spesialpedagogene kan oppleve dette som et dilemma, men at de søker å ivareta begge hensyn på varierte måter, blant annet ved å arbeide for en helhetlig og intersubjektiv oppfatning av barnet. Spesialpedagogenes individuelle tilnærming og fleksibilitet i forhold til foreldrene, kombinert med at de arbeider enkeltvis med hvert sitt barn og familie, synliggjør at kvalitetssikring av tilbudet til hvert enkelt barn kan være utfordrende. Uttalelser tyder på at spesialpedagogenes grunnleggende holdninger, faglige tyngde og felles refleksjoner på arbeidsstedet blir vesentlig for å sikre tilnærmet lik kvalitet. I enkelte tilfeller arbeider informantene i skjæringspunktet mot sosionomfaglige og psykologfaglige arbeidsoppgaver. Det kan være utfordrende for informantene å arbeide opp mot, og avgrense seg, i disse grenseområdene. En enhetlig tilnærming, og felles faglig ståsted i hvordan dette skal håndteres kan være ønskelig. Jeg har valgt å drøfte spesialpedagogenes kompetanse og foreldrenes erkjennelsesprosess opp mot Anne-Lise Løvlie Schibbyes anerkjennende kommunikasjonsmodell og Aaron Antonovskys teori om salutogenese. I tillegg har jeg vektlagt teori om intersubjektivitet, og drøftet forholdet mellom spesialpedagogen og foreldrene opp mot kriterier for godt samarbeid. Undersøkelsen viser at informantene arbeider mot disse kriteriene, og i stor grad vektlegger relasjonen til foreldrene. Informantenes grunnholdning bærer preg av en respektfull og likeverdig holdning til foreldrene, de vektlegger å lytte, å forstå, å bekrefte og tolerere og akseptere foreldrene. De søker på varierte måter også å støtte foreldrene i prosessen med å begripe og erkjenne barnets funksjonsnedsettelse og dets konsekvenser for familien. | nor |