Fordypningsoppgaven i norskfaget

Abstract

I denne masteroppgaven har jeg sett nærmere på hvordan arbeidet med fordypningsoppgaven gjennomføres i norskfaget i VG3 på tre skoler. Den store valgfriheten oppgaven legger opp til, og den store bredden som finnes i norskfaget, gjør det spesielt interessant å se på hvordan ulike syn på norskfaget realiseres i elevenes og skolenes møte med fordypningsoppgaven. Derfor har denne studien sett på hvordan tre skoler gjennomfører fordypningsoppgaven, og videre undersøkt følgende problemstilling: Hvordan realiseres ulike fagsyn i elevens, lærerens og skolens møte med fordypningsoppgaven i norskfaget på VG3? De ulike fagsynene som utgjør det teoretiske rammeverket for studien er hentet fra læreplanens inndeling i norsk som kultur-, kommunikasjons-, dannings- og identitetsutviklende fag. Datamaterialet består av transkriberte intervjuer med to elever fra hver av skolene, samt alle de dokumentene elevene fikk utdelt i forbindelse med arbeidet. Studien viser at fordypningsoppgaven ble gjennomført ulikt på de tre skolene. Dette vil si at skolene hadde ulike retningslinjer for hva elevene skulle skrive om, hvordan de skulle formidle det, og hvordan det følgelig ble vurdert. Elevene fikk i varierende grad velge tema selv, men ikke kommunikasjonsverktøyet. Kulturfaget norsk blir i møte med fordypningsoppgaven i hovedsak realisert som et litteraturfag på to av skolene. Elevene oppfatter litteraturhistorien som viktig, og to av skolene løftet fram litteratur som et tilrådet eller obligatorisk temavalg. Kommunikasjonsfaget norsk blir realisert i arbeidet med oppgaven underveis, hvor skolene tok tak i de grunnleggende ferdighetene på ulike måter som forberedelse for sluttproduktet elevene skulle lage. Studien viste at elevene arbeidet mye med oppgaven på egen hånd, og at enkelte av elevene opplevde at de ikke var godt nok forberedt på å skrive en slik type oppgave. Rammene for fordypningsoppgaven, der elevene får mulighet til å for eksempel sammenligne tekster, og slik se dem i nye perspektiver, er et eksempel på hvordan oppgaven kan gi rom for danningspotensialet i faget. Samtidig er den identitetsutviklende dimensjonen i faget kanskje den som kommer aller tydeligst fram i møte med denne oppgaven. Elevene uttrykte selv at det å velge noe de var interessert i, var det aller viktigste for deres temavalg. Elevenes selvvalgte tema får slik en stor plass i et viktig år i norskfaget.