| dc.description.abstract | Atferdsvansker hos barn i barnehagen er et fenomen det stadig forskes på, slik at hensiktsmessige tiltak kan bli lagt til rette for de barna som trenger det. På bakgrunn av forskning viser det seg allikevel at det er mange som ikke får den hjelpen de trenger, til tross for atferdsvansker. Også hvorfor noen får tiltak, viser det seg å være begrenset kunnskap om. Denne masteroppgaven tar utgangspunkt i datamaterialet fra et pågående longitudinelt forskningsprosjekt: Tidlig upptackt – tidig insats (TUTI) som er et samarbeid mellom Høgskolen i Jönköping, Sverige, og Jönköpings Läns Landsting finansiert av socialstyrelsen. Det er ledet av Professor Mats Granlund, og forskningsgruppen heter Child. Prosjektets hensikt er å se på barns hverdagsfungering i barnehagen, der 663 barn var deltakende. Et eget området innenfor denne studien er atferdsvansker i barnehagen. 203 av de 663 barna hadde ved tidspunkt 1 atferdsvansker. Tidspunkt 1 er i 2012, da de første dataene ble samlet inn. Disse 203 barna ble avdekket gjennom SDQ, som ble gjennomført av førskolelærerne. SDQ en forkortelse for Strenghts and difficulities questionnaire. På norsk blir dette oversatt til Sterke og svake sider. Det er et kort screening instrument for vurdering av mental helse hos barn/unge. Skjemaet har 25 spørsmål, og dekker 5 temaområder: Emosjonelle symptomer, atferdsproblemer, hyperaktivitet/oppmerksomhetsproblemer, problemer i relasjon til venner og prososial atferd. Disse 203 barna med atferdsvansker som har skåret innenfor en eller flere kategorier i SDQ, er hovedfokuset i denne masteroppgaven. Et visst antall av disse 203 barna får tiltak fra helsetjenester for barn og unge, mens noen av barna får tiltak kun basert på førskolelærernes eget initiativ. De resterende får ikke tiltak i det hele tatt, til tross for vansker. Hensikten med oppgaven er at jeg skal se på hvem som får tiltak, og hvem som ikke får tiltak ved tidspunkt 1 ( i 2012) og tidspunkt 2 ( i 2013), og hva eventuelle grunner til dette er. På bakgrunn av dette har jeg problemstillingen: Hva avgjør om barn med atferdsvansker i barnehagen får tiltak eller ikke, og hvordan endrer dette seg over tid når tidspunkt 1 og tidspunkt 2 sammenlignes? Jeg benytter meg av fire forskningsspørsmål som skal hjelpe meg å besvare problemstillingen: 1. Hva karakteriserer de barna som ikke lengre får tiltak ved tidspunkt 2? 2. Hva karakteriserer de barna som fortsatt får tiltak ved tidspunkt 2? 3. Hvilke barn er det som fortsatt ikke får tiltak ved tidspunkt 2? 4. Hvilke barn er det som får tiltak ved tidspunkt 2, men som ikke fikk ved tidspunkt 1? Metoden som er brukt er survey, og forskningsdesignet er et kvantitativt ikke-eksperimentelt design, der jeg har analysert dataene deskriptivt og analytisk på bakgrunn av resultatene utført i statistikk programmet SPSS. De samlede resultatene fra studien indikerer på at sjansen for at et barn får tiltak, er mer basert på om atferden går ut over barnegruppen, eller barnehagens miljø generelt, i motsetning til om vanskene er målt av SDQ individuelt. De som også får tiltak har også mer omfang av atferdsvansker, enn de som ikke får tiltak. De som får tiltak ved begge tidspunkt har også mer stabile vansker, enn de som kun får tiltak ved et av tidspunktene. | nor |