Abstract
Læreboka er den viktigste teksten elevene møter på i skolen, og samtidig som digitale ressurser har gjort sitt inntog i den norske skole, viser forskning at læreboka fortsatt er dominerende i undervisningssammenheng. Forskning antyder også at lesingen av lærebøker stadig krever mer av elevene, og at det har skjedd en dreining mot mer multimodalitet i bøkene. Læreboka Streif, utgitt av Samlaget, er laget for elever ved videregående skole med et spesielt fokus på det multimodale. Derfor tar oppgaven utgangspunkt i denne læreboka med følgende problemstilling: Hvilke muligheter for fortolkning ligger i introduksjonstekstene i læreboka Streif? Oppgavens overordnede tilnærming er hentet fra hermeneutikken og diskursanalysen. Der hermeneutikken kan fortolke teksten og bildene, vil diskursanalysen invitere til å avgrense konkurrerende diskurser. For å få tak i fortolkningsmulighetene har jeg tatt for meg Michael Hallidays metafunksjoner, og Gunther Kress og Theo van Leeuwens visuelle grammatikk hentet fra sosialsemiotikken. Samtidig tar jeg også utgangspunkt i multimodal teoretiske perspektiver fra Eva Maagerø, Elise Seip Tønnessen og Anne Løvland. Ett av oppgavens hovedfunn er hvordan det i teksten oppstår et vi som markerer seg på ulike måter gjennom de fem introduksjonstekstene. Både som et fellesskap i et verdenssamfunn, som en del av det norske samfunnet og et mellompersonlig vi mellom teksten og leseren. Videre viser oppgaven hvordan introduksjonstekstene påkaller leserne inn i ulike posisjoner, trekker på ulike diskurser, og bruker sammenhengen mellom bildet og tekst for å skape en nysgjerrig og multimodal leser. Formålet med masteroppgaven er å bidra med kunnskap om hvilke fortolkningsmuligheter som ligger i læreboka ved bruk av multimodal analyse, noe som er viktig kunnskap å ha med seg inn i læreryrket og generelt for forskning av multimodalitet i skolesammenheng.