| dc.description.abstract | Bakgrunn og formål Rektorer er ikke jurister av yrke, men har mange lover og forskrifter å forholde seg til i sitt arbeid (Welstad, 2012). En del minoritetsspråklige elever har svake skoleprestasjoner og dropper oftere ut av videregående skole enn andre. Deres lave skoleprestasjoner kan ha sammenheng med svake norskferdigheter (Bakken, 2003; Wollscheid, 2010). En del minoritetsspråklige elever har behov for særskilt språkopplæring, noe § 2-8 ved behov gir dem rett på. Det er rektor som forvalter opplæringslovens § 2-8. Hvordan den oppfattes og forvaltes vil altså kunne ha mye å si for hvilket tilbud de minoritetsspråklige elevene får. Formålet med denne oppgaven er å forsøke å finne ut av hvordan rektorer oppfatter opplæringsloven og hvilket tilbud elevene dermed får. Problemstilling og forskningsspørsmål Min problemstilling fokuserer på hvordan § 2-8 i opplæringsloven oppfattes av ulike rektorer. Problemstillingen er: Hvordan oppfatter rektorer opplæringslovens (1998) § 2-8? . Rektors oppfatning innebærer både oppfatningen av det som står i § 2-8 og oppfatningen de har av deres muligheter til å gjennomføre paragrafen i praksis. Mine forskningsspørsmål vil være: «Hvordan operasjonaliseres § 2-8» og «Opplever rektorene noen spesielle utfordringer i forbindelse med paragrafen? Hvilke?». Metode Jeg har valgt å bruke et kvalitativt forskningsintervju i form av et semistrukturert intervju som metode. Materialet er analysert ved bruk av en temasentrert analyse. Datamaterialet har blitt strukturert ved å bli delt det inn i tre ulike hovedtemaer. Resultater Resultatene har vist at rektorene hadde en oppfatning av at det var flere faktorer som gjorde at deres muligheter til å gjennomføre paragrafen i praksis ble forhindret. Det ble gitt uttrykk for bruk av skjønn i vurderingen av når en elev har behov for vedtak om særskilt språkopplæring, men hvordan det ble vurdert kom ikke frem under intervjuene. Rektorenes oppfatning av paragrafen vil påvirke deres operasjonalisering av den, hvilke tiltak de setter inn og hvordan disse organiseres (Goodlad, Klein og Tye, 1979). Som en skoles leder har rektorer mange lover og forskrifter å forholde seg til, og det har vist seg at det ofte er andre forhold, som for eksempel økonomi og politiske føringer som spiller en større rolle for om en lov følges enn at det faktisk finnes en lov om noe (Mathiesen, 2011). Mine resultater har vist at dette ser ut til å stemme for informantene i dette prosjektet. Særskilt norskopplæring blir med få unntak gjennomført i ordinær klasse. Tospråklig fagopplæring er det få elever som har vedtak om, men for dem det gjelder blir denne undervisningen stort sett gjennomført utenfor ordinær klasse. Morsmålsopplæring er et nesten ikke-eksisterende tilbud. Det har blitt drøftet om måten å operasjonalisere § 2-8 på kommer elevene til gode og om de får et forsvarlig tilbud ut fra hva de har rett på. Siden store deler av opplæringa for elever med vedtak om særskilt språkopplæring gjennomføres i ordinær klasse av ordinær lærer, har det blitt stilt spørsmål ved hva skolene bruker de ekstra ressursene de får for elever med vedtak på § 2-8 til. | nor |