| dc.description.abstract | Bakgrunn Djupedalutvalget avga sin utredning Å høre til, 18 mars i år. Enkelte forslag i utredningen understreker denne oppgavens spesialpedagogiske og samfunnsmessige relevans. Utvalget vurderer blant annet om det kan være grunn til å endre PP-tjenestens systemrettede arbeid til å gjelde alle elever. Generelle tiltak som god klasseledelse kan ha betydning for elever både med og uten særlige behov. Klasserommet er et komplekst sosialt system der lærer og elev samhandler på forskjellige måter. Den multiple dynamikken i et klasserom kan være en utfordring for lærere. Lærer-elev- relasjonen er et tema som opptar forskere i stadig større grad. Hvordan lærere leder sin klasse kan ha betydning for elevenes faglige og sosiale læring. God klasseledelse handler blant annet om å være i forkant, altså proaktiv, ved at læreren forebygger at små problemer blir til store konflikter. Proaktiv klasseledelse innebærer å ta i bruk en rekke strategier. Det handler blant annet om klasseromsorganisering, visuelle hjelpemidler samt lærerens atferd. I denne oppgaven vil jeg belyse hvor ofte lærere tar i bruk strategier for proaktiv klasseledelse. Problemstilling Med utgangspunkt i bakgrunnen for oppgaven ble følgende problemstilling formulert: Hvor ofte tar lærere i bruk strategier for proaktiv klasseledelse? Proaktiv klasseledelse omfatter en rekke ulike strategier. Derfor var det nødvendig å begrense undersøkelsen til et lite antall strategier. Med proaktiv klasseledelse som fokus, ble tre forskningsspørsmål utarbeidet: 1 Hvor mange positive tilbakemeldinger gir læreren til elevene? 2 Hvor mange negative tilbakemeldinger gir læreren til elevene? 3 Hvor mange korrigerende tilbakemeldinger gir læreren til elevene? Metode Kvantitativ observasjon var metoden som best kunne belyse oppgavens problemstilling og forskningsspørsmål. Det ble foretatt tre observasjoner, á 3x15 minutter, av tre forskjellige lærere. Observasjonene besto i å gjøre frekvensregistreringer, altså registreringer av hvor ofte en aktuell atferd forekom. For å kunne nyansere oppgavens fokus og resultater, ble det gjennomført et semistrukturert intervju med hver lærer i etterkant av observasjonene. Dette ble gjort for å kunne supplere observasjonene med lærernes egne oppfatninger av fenomenet som ble undersøkt. Dataanalyse I etterkant av observasjonene ble registreringene systematisert, og det ble laget ulike tabeller og figurer for å fremstille dataene i presentasjonen best mulig. Intervjuene ble transkribert etter hvert som de ble gjennomført. Da alle intervjuene var sluttført, startet arbeidet med å kategorisere og presentere datamaterialet. Resultater og konklusjon Resultatene fra undersøkelsen indikerer at lærerne som ble observert hadde lav forekomst av tilbakemeldinger til elevene i sin undervisning. I løpet av de observerte 45 minuttene ga Lærer 1 hver elev i gjennomsnitt 0.32 positive tilbakemeldinger, 0.05 negative tilbakemeldinger og 0.11 korrigerende tilbakemeldinger. Lærer 2 ga hver elev i gjennomsnitt 0.30 positive tilbakemeldinger, 0.04 negative tilbakemeldinger og 0.09 korrigerende tilbakemeldinger. Resultatene fra observasjonene av Lærer 1 og Lærer 2 er nokså like. Lærer 3 ga hver elev i gjennomsnitt 0.63 positive tilbakemeldinger, 0.04 negative tilbakemeldinger og 0.05 korrigerende tilbakemeldinger. Lærer 3 hadde et høyere antall positive tilbakemeldinger enn de to foregående. Intervjuene indikerer at lærerne hadde ulik forståelse av begrepene positive, negative og korrigerende tilbakemeldinger. Lærer 3, som hadde høyest forekomst av positive tilbakemeldinger, hadde også en forståelse av begrepet som stemte godt overens med definisjonen i denne oppgaven. Resultatene indikerer at forståelsen lærerne har av et begrep kan prege atferden de viser. Lærerne brukte de undersøkte proaktiv strategiene sjelden. Det gir nødvendigvis ikke et svar på hvor ofte lærerne bruker andre strategier for proaktiv klasseledelse. I denne oppgaven ble det tatt utgangspunkt i et lite utvalg strategier, men det betyr ikke at andre strategier ikke er viktige. Hyppigheten av bruken av proaktive strategier varierer antakelig i ulike deler av et undervisningsforløp. Dette kan være avhengig av timens tema, oppbygging og struktur. Enkelte undervisningsaktiviteter kan også kreve tettere oppfølging, og bruk av enkelte strategier. | nor |