| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven er et ledd i piloteringen av «Down Syndrome LanguagePlus»-intervensjonen (DSL+). DSL+ er en språkintervensjon under utvikling, som tar sikte på å utvide barn med Down syndrom sitt ordforråd. Intervensjonen vil bli utgitt som applikasjon for nettbrett og består av en bildebokdel – for stimulering av naturlig dialog – og en strukturert oppgavedel – for systematisk trening på sentrale ord fra bildeboken. Vi har pilotert det første utkastet av intervensjonen sammen med to barn med Down syndrom. Vårt fokus har vært på barnas motivasjon under arbeidet med intervensjonen. Problemstilling og forskningsspørsmål: Med utgangspunkt i oppgavens formål, formulerte vi følgende problemstilling: Hva motiverer barn med Down syndrom under arbeid med «Down Syndrome LanguagePlus»-intervensjonen? I dette inkluderte vi faktorer ved materialet i seg selv, samt hvordan aspekter knyttet til bruken og presentasjonen av det kan påvirke barnas motivasjon. For å få svar på problemstillingen jobbet vi ut fra følgende to forskningsspørsmål: ● Hva ved DSL+-materialets innhold og utforming virker motiverende for barna? ● Hvilken innvirkning har den voksnes handlinger på barnas motivasjon, under arbeid med DSL+? Metode og utvalg: Vi valgte en kvalitativ tilnærming, fordi vi ønsket å finne ut hva som motiverte barna, snarere enn hvor motiverte de så ut til å være. Under datainnsamlingen brukte vi observasjon som metode. Vi observerte til sammen seks arbeidsøkter med våre to informanter, i deres barnehager. En av oss var deltagende observatør, og jobbet med DSL+ sammen med barnet, mens den andre var passiv observatør og noterte underveis i øktene. Observasjonsnotatene ble transkribert i fellesskap, kort tid etter arbeidsøktene, og ble så lagt inn og analysert i NVivo 10. Funn: Vår systematiske review av tidligere forskning på motivasjon hos barn med Down syndrom, viser at motivasjon er et komplekst og sammensatt fenomen. Vi ser at studiene inkludert i vår review først og fremst undersøker barnas motivasjon under arbeid med non-verbale aktiviteter. Det er derfor vanskelig å trekke generelle slutninger om barn med Down syndrom sin motivasjon i møte med en språkintervensjon som DSL+, basert på tidligere forskning. Funn fra våre empiriske data indikerer at informantene ble motivert både av selve intervensjonsmaterialet og av den voksnes handlinger, under arbeidet med DSL+. I tillegg så det ut til at det å kjenne igjen elementer i bildene og oppgavene var viktig for informantenes motivasjon, spesielt ved andre og tredje gjennomgang av materialet. Våre funn antyder også at barnas motivasjon ser ut til å styrkes ved oppgaver som inneholder elementer som umiddelbart fanger deres interesse og oppmerksomhet. Det så også ut til å være viktig for barnas motivasjon at oppgavene ikke opplevdes som for vanskelige for dem. Videre så det ut til at den visuelle utformingen av bildene og oppgavene i DSL+ også virket positivt inn på barnas motivasjon. I analysen av deltagende observatørs handlinger har vi i tråd med tidligere forskning på motivasjon spesielt fokusert på positiv verbal feedback. Gjennomgående så vi at positiv verbal feedback fra den voksne så ut til å ha en positiv effekt på barnas motivasjon. | nor |