| dc.description.abstract | Det er en økende oppmerksomhet på leseevne og skriftspråk i behandling av mennesker med afasi (Beeson & Henry, 2008). Økt skriftlighet i det moderne samfunn fordrer at logopeder arbeider målrettet med lese- og skrivevansker hos personer med afasi. Det finnes få undersøkelser om hvordan redusert leseevne påvirker et menneskes liv. Jeg har derfor valgt følgende problemstilling for denne oppgaven: Hvordan påvirker ervervede lesevansker aktivitet i hverdagen? I oppgaven presenteres teori om afasi og ervervede lesevansker for bedre å forstå hvilke språkvansker informantene kan oppleve. Videre er Verdens Helseorganisasjons modell om Internasjonal klassifisering av funksjon, funksjonshemming og helse presentert (ICF modellen), og teorier om begrepet helse. Teoridelen avsluttes med teorier om mestring av vansker i forbindelse med afasi. Undersøkelsen bygger på en kvalitativ, fenomenologisk tilnærming til problemstillingen og består av kvalitative, semi-strukturerte intervju. Ut fra syv inklusjonskriterier, fant jeg frem til fem informanter i alderen 43-85 år, tre kvinner og to menn. Intervjuene ble tatt opp med digitalt opptaksutstyr og transkribert umiddelbart etter intervjuene. Dette danner grunnlaget for analysen av dataene, som ble strukturert etter faktorene i ICF modellen. Ervervede lesevansker har ført til endringer i aktivitet for informantene i undersøkelsen. Informantene forteller at de leser mindre enn før, ettersom det krever lenger tid å komme seg igjennom en tekst og at det for noen kan være krevende å lese. Dette har ført til en endring av medievaner, slik at TV, radio, lydbøker og internett i større grad benyttes for å få nødvendig informasjon og dette oppleves som nyttig for informantene. Det ble rapportert om at lesevanskene kunne føre til praktiske problemer i situasjoner der man ikke klarer å lese seg til den nødvendige informasjon. Flere av informantene er avhengig av hjelp fra andre for å lese viktige dokumenter. Lesevanskene har ført til at to av informantene i undersøkelsen ikke kan gå tilbake til sine tidligere yrker og dette har ført til store livsendringer. Andre vansker som informantene opplever som konsekvens av hjerneslaget, som for eksempel talevansker, konsentrasjonsvansker og økt labilitet, ser ut til å spille inn på hvordan lesevanskene oppleves. Faktorer i informantenes miljø og personlige faktorer, ser ut til å ha betydning for hvordan vanskene ved ervervede lesevansker arter seg. Informantene mener at de ervervede lesevanskene ikke har endret deres helse eller selvbilde i noen større grad, på tross av store livsendringer for noen av dem. Mestringsstrategier ser ut til å ha en avgjørende rolle for hvordan informantene håndterer vanskene som følger med en redusert leseevne. | nor |