Hørselshemmede elevers opplevelse av videregående opplæring

Abstract

Sammendrag Formålet med denne studien er å få innsyn i hvordan hørselshemmede elever opplever skolehverdagen i en skole som i all hovedsak er tilrettelagt normalthørende elever. Samtidig ønsker jeg å sette søkelyset på hvilke suksesskriterier som ligger til grunn for at de hørselshemmede elevene har fullført/fullfører videregående opplæring. Fokuset vil være å få forståelse for informantenes opplevelser av skolehverdagen i organisert klasse/pause, hvilke utfordringer og berikelser de møter samt hvilke suksesskriterier de bruker/har brukt for å komme dit de er kommet i dag. Bakgrunn for valg av dette temaet ligger i mitt engasjement for inkludering av hørselshemmede elever i skole og samfunn. Samtidig har jeg tro på at elevers opplevelse av skolehverdagen har stor betydning for hvilken faglig og sosial kompetanse de sitter igjen med etter endt utdanning. Jeg ser det derfor som viktig å løfte frem hørselshemmede elevers opplevelse av skolehverdagen. Dette for at medelever, fagpersoner, foreldre og andre hørselshemmede elever skal få innsyn i hvordan et hørselstap kan oppleves i skolehverdagen. Problemstillingen for denne studien vil være: Hvordan opplever elever med hørselstap sin skolehverdag i videregående skole? Med bakgrunn i problemstillingen er det utarbeidet fire utdypende forskningsspørsmål: Hvordan opplever eleven skolehverdagen i organisert klasse? Hvordan opplever eleven skolehverdagen i pauser? Hvordan påvirker hørselstapet skolehverdagen? Hvilke utfordringer/berikelser har hørselstapet gitt elevene i skolesituasjonen? Det er benyttet kvalitativ metode i denne studien. Formålet med å bruke kvalitativ metode er å fremme elevenes opplevelse, samtidig som kvalitativ metode er innholdssøkende (Widerberg, 2001). Det er valgt å ta utgangspunkt i et semistrukturert intervju for å få innsikt i elevenes opplevelse. Denne type intervju tar utgangspunkt i temaet og problemstillingen, og intervjuet vil verken være en åpen samtale eller et lukket spørreskjema (Kvale og Brinkmann, 2009). Utvalget av informanter har vært målrettet. Dette ved at informantene skulle være informasjonsrike i forhold til problemstillingen (Gall, Gall og Borg, 2007) . Det endelige utvalget besto av tre informanter. Analysen ble gjennomført ved å lete etter beskrivende informasjon som kunne vise til både likheter og ulikheter i datamaterialet. Empirien/funnene ble drøftet opp imot teorien. Her fant jeg at de hørselshemmede elevene opplevde undervisning i bostedsskoler som noe utfordrende. Dette både i forhold til kommunikasjon, forståelse fra andre elever/lærere samt selvoppfattelse og identitet. Fellestrekk ved informantenes utfordringer var at problemene oppsto i relasjoner med andre.

Summary The purpose of this study is to gain insight into how hearing-impaired students experience school life in a school that is mainly facilitated for normal hearing students. In addition to this, I wish to emphasize on the underlying criteria for success for hearing impaired students who have completed or are to complete their secondary education. The focus will be to gain an understanding of the participant s experience of school life in an organized classroom and during breaks, the challenges and achievements they meet and / or gain, as well as the success criteria they use or have used to get to where they have come today. The reason for my choice and theme comes from my commitment for the inclusion of hearing-impaired students in school and in society. At the same time I believe that the student s experience of school life is of great importance for their academic and social skills which they are left with and take with them after graduation. I therefore consider it important to highlight the hearing-impaired student s experience of school life. This is to allow peers, professionals, parents and other hearing-impaired students to gain insight into how hearing loss can be experienced in school life. The main question or issue is: How does a hearing-impaired student experience their everyday while at upper secondary school? From this comes four underlying and more detailed research questions: How does the pupil experience school life in an organized classroom? How does the pupil experience school life during school breaks? How does hearing loss affect their school life? What challenges / enrichments has loss of hearing given the student during school? The research method used in this study is a qualitative method. The purpose of using qualitative methodology is to further promote a student s experience while qualitative methodology is also content seeking (Widerberg, 2001). As a basis, a semi-structured interview was given to gain insight into the student s experience. This type of interview was to be based on the subject and research question and the interview will neither be an open conversation, nor a closed questionnaire (Kvale and Brinkmann, 2009). The selection of the participants is targeted. As they should be participants that are information rich in relation to the questions expressed in the main question (Gall, Gall and Borg, 2007). The final sample consists of three participants. The analysis was conducted by looking for descriptive information that could show both similarities and differences in data. The empirical data / findings were utilized in the building-theory process. Here I found that the hearing-impaired students experienced teaching in residence schools as some times challenging. This both in terms of communication, understanding from other students / teachers, as well as their self-perception and identity. Common features of the participant s challenges were that problems arose in relationships with others.