Hvem snakker de med? En kvantitativ innholdsanalyse av norske stortingskandidaters samtaler med andre brukere på Twitter under valgkampen i 2013

Abstract

Denne masteroppgaven undersøker forholdet mellom politikere og andre brukere på den sosiale nettverkssiden Twitter. Mer konkret tar oppgaven for seg hvilke brukere de 32 politikerne i undersøkelsen samtalte med i ukene rundt stortingsvalget i 2013. Oppgavens fire problemstillinger løses gjennom en kvantitativ innholdsanalyse av politikernes samtaler og funnene tolkes med utgangspunkt i teori om teknologi og demokrati, samt politisk kommunikasjon og valgkamp. I tillegg baseres studien i stor grad også på funn og hypoteser fra tidligere empiriske undersøkelser og kaster dermed ett nytt og oppdatert lys over norske politikeres bruk av sosiale medier. Studien viser at én tredjedel av politikernes poster på Twitter var samtaler med andre brukere. Selv om flesteparten av disse brukerne viste seg å være andre politiske aktører, rettet politikerne om lag én tredjedel av sine samtaler mot velgerne. Velgerne så ikke ut til å være de mest sentrale bidragsyterne i politikernes samtaler, men de ble likevel prioritert i større grad enn aktører fra pressen og organisasjonslivet. Imidlertid sluttet politikerne i stor grad å føre samtaler med andre brukere etter valgdagen, noe som indikerer at den politiske valgkampen var den primære motivasjonen bak politikernes dialogrettede atferd. I tillegg viste det seg at velgerne som politikerne hadde samtalt med på Twitter, i stor grad var populære brukere med utstrakte publikum på den sosiale nettverkssiden. Undersøkelsen avslutter derfor med ett åpent spørsmål om hvorvidt politikerne regelrett prioriterte populære brukere i sine samtaler, eller om mindre populære brukere heller frastår fra å delta i åpne samtaler med politikere på sosiale medier.

This master thesis examines the conversations that take place between politicians and other users on the social networking site Twitter. Specifically, the thesis inquires into a series of conversations lead by 32 candidates running for national office in the 2013 Norwegian election. Through a quantitative content analysis the study addresses four research questions to examine the conversations between the politicians and the users they corresponded with. The results of the study are interpreted through theories of technology and democracy as well as political communications and election campaigns. The findings show that one third of the politicians activities were conversations with other users. Whilst the candidates under scrutiny mainly corresponded with other political and professional actors, one third of their conversational partners where indeed members of the electorate. Results suggest voters were not key participants within the conversations lead by the candidates, however they were included more often than members of the press or organisational representatives. Conversations led by the politicians declined post-election, indicating that their dialogic practices where mainly motivated by the political campaign. In addition, the majority of voters included in the politicians conversations turned out to be exceedingly popular users with vast audiences on the social networking site. In closing the study questions whether the politicians intentionally prioritised to correspond with such popular electorates, or if rather less popular users refrain from participating in open conversations with national politicians on social media.