| dc.description.abstract | Oppgavens formål: Å undersøke nivået av selvrapportert utmattelse hos pasienter med revmatoid artritt (RA) som hadde oppnådd remisjon (ingen betennelser i leddene) eller lav sykdomsaktivitet etter seks måneders medikamentell behandling, samt hvilke faktorer som predikerte eller var assosiert med utmattelse hos disse pasientene. Teoretisk forankring: Utmattelse forekommer hos opptil 70 % av pasienter med RA og kan påvirke deres aktivitet og deltakelse på mange livsarenaer. Utmattelse er et komplekst fenomen som må forstås i et biopsykososialt perspektiv. Denne oppgaven har jeg valgt å avgrense til å undersøke mulige sammenhenger mellom utmattelse og sykdomsrelaterte faktorer. Metode: Totalt 2193 pasienter ≥18 år med RA som startet enten med metotrexate (MTX) i monoterapi eller en TNF-inhibitor (TNFi) i kombinasjon med MTX, ble hentet ut av det norske DMARD registeret (NOR-DMARD). Etter seks måneder var 699 (31.9 %) pasienter i remisjon eller hadde lav sykdomsaktivitet. Bivariate og multivariate lineære regresjonsanalyser ble utført med utmattelse ved seks måneder som avhengig variabel (målt med Visuell Analog Skala og SF-36 Vitality). Faktorer som alder, kjønn, utdanningsvarighet, sykdomsvarighet, senkningsreaksjon (SR), Hevelse og ømhet i 28 talte ledd, smerte og nedsatt funksjon, ble testet som baseline prediktorer og undersøkt for mulige assosiasjoner med utmattelse ved seks måneder. Resultater: Etter seks måneder rapporterte 27.9 % av pasientene med RA betydelig grad av utmattelse (VAS ≥40 mm). Statistisk signifikante prediktorer for høyere grad av utmattelse hos pasienter som oppnådde remisjon/lav sykdomsaktivitet, var høyere grad av smerte, lavere SR, nedsatt funksjon og kvinner. Faktorer assosiert med høyere grad av utmattelse ved seks måneder var høyere grad av smerte, nedsatt funksjon, lavere alder og kvinner. Konklusjon: Selv om sykdomsaktiviteten var redusert, rapporterte 27,9 % av pasientene med RA betydelig grad av utmattelse etter seks måneder. Smerte, nedsatt funksjon og det å være kvinne både predikerte og var assosiert med utmattelse. Funnene viser viktigheten av å etterspørre utmattelse hos pasienter med ingen eller med lav sykdomsaktivitet. Noen av disse vil ha behov for ikke-medikamentelle intervensjoner for å redusere og mestre sin utmattelse. Dette gjelder spesielt kvinner, yngre pasienter og pasienter med mye smerter. | eng |