| dc.description.abstract | Avhandlingen handler om undersøkelsen av bildet av den andre, den vestlige, i trilogien al-Taḥawwulāt, "Metamorfosene", med andre ord presentasjoner av "den Andre" i forholdet mellom Vest og Øst i romanen. Hvordan forholdet til Vesten har utviklet seg gjennom romanens generasjoner, hvordan historiske hendelser påvirker de påfølgende trilogigenerasjoner, hvilken rolle dette spiller i forholdet mellom Vest og Øst, og hvilke holdninger som utvikler seg på de ulike sidene. Videre vil jeg se på årsakene til disse holdningene hos de ulike sidene. Er det ifølge forfatteren en mulighet for et vellykket møte mellom øst og vest, eller er det slik som den indiskfødte britiske poeten Rudyard Kipling skrev i Balladen om øst og vest i 1889: Øst er øst og vest er vest, og aldri skal de to møtes . Hvilken løsning gir forfatteren for å løse problematikken mellom Øst og Vest? Ved å beskrive og følge en familie gjennom tre generasjoner, gir forfatteren anledning til å framstille forholdet mellom Øst og Vest på forskjellige måter og med ulike perspektiver. Forfatteren legger også fram en løsning for å forbedre forholdet med Vesten for den arabiske leseren. Aḏ-Ḏahabī framstiller to paradoksale holdninger til arabiske intellektuelle. Den ene er Fayyāḍs holdning, som avviser Vesten og er anti-vestlig og ivrer etter totalt adskillelse fra Vesten. Den andre er Hi āms holdning, som er for vestlige intellektuelle og oppfordrer til å etterligne Vesten i ord og gjerning, og ikke minst kutte alle bånd til Østen. Forfatteren anerkjenner ikke de to ideologiene, som er motstridende. Han velger å stå midt imellom disse ideologiene og støtte en tredje ideologi. Han aksepterer Vestens framskritt, men henviser til viktigheten av en autentisk identitet og å bygge på arven.Aḏ-Ḏahabī avviker ikke i sin presentasjon av temaet «forholdet mellom Øst og Vest» fra sin generasjon av forfattere, hvor han presenterer et motstridende bilde av Vesten og tre ulike holdninger til denne Vesten. | nor |