| dc.description.abstract | I lys av de store endringene i muligheter for kommunikasjon og undervisning som har kommet med internett, kreves det at forskningsfeltet kommer etter. Grunnleggende pedagogiske spørsmål blir på ny aktuelle. Et eksempel kan være kriterier som definerer en god lærer. Dette er et stadig tilbakevendende tema og det er like aktuelt i virtuelle klasserom, som i fysiske. At elevene blir hørt med tanke på hva som utgjør en god lærer og god undervisning, burde være et grunnprinsipp i skolen. Elevenes vurdering av lærerkvalitet har vært sentralt i denne oppgaven. Disse vurderingene har blitt satt i forbindelse med foreliggende teori på lærerkvalitet. Det har blitt brukt til å se på lærerrollen og forventningene til læreren. Forskningsspørsmål: På bakgrunn av ovenstående tematikk har det i denne oppgaven blitt reist tre forskningsspørsmål: Hva er forskjellene på det å være en god lærer og det å være en god nettlærer? Endrer lærerrollen seg i det man går fra det fysiske til det virtuelle klasserommet? Hvilke kriterier legger elevene til grunn i sin rapportering av den gode læreren i det virtuelle klasserommet? Det har videre blitt presentert et case for å belyse disse spørsmålene: Den virtuelle matematikkskolen. Dette er et tilbud om opplæring over nett for 10. klasseelever med sterk fem eller seks i matematikk fra ungdomsskolen. Elevene som ses på i denne oppgaven har tatt 1T-matematikk som forsert løp over nettet og har hatt et godt utgangspunkt for å nyttiggjøre seg tilbudet. Samtidig konkluderte Tømte & Sjaastad (2014) i sin rapport med at det er viktig at elevene genuint etterspør utfordringer. Metode og data: I denne oppgaven har kvantitativ metode blitt benyttet. Statistisk analyse er brukt for å kunne svare på forskningsspørsmålene som ble reist. Av mer spesifikk karakter kan bivariate- og multivariate analyser nevnes i form av krysstabeller og Gamma, faktoranalyse og Cronbachs alfa, samt multippel regresjonsanalyse. Dataene er hentet fra Tømte og Sjaastad (2014) sin følgeforskning på Den virtuelle matematikkskolen og består av spørreskjemadata fra elevene. Enhetene som har blitt undersøkt er elever som går i 10. klasse og som på undersøkelsens tidspunkt, fremdeles var med i Den virtuelle matematikkskolen. Teorien har blitt organisert i tre brede kategorier, læringsmiljø, didaktikk og teknologi, med tilhørende underkategorier. Videre har elevenes svar på ulike spørsmål blitt gruppert på bakgrunn av nevnte kategorier. Dette har muliggjort opprettelsen av additive indekser som har bedret reliabiliteten til dataene. Resultater På spørsmålet om forskjeller mellom det å være en god lærer og det å være en god nettlærer, kan det fremheves at fysiske møter og kontakt utenfor undervisningstiden mellom nettlæreren og eleven, ikke viste noen sammenheng med elevenes rapportering av om nettlæreren var god. Det fremgikk også av undersøkelsene at teknologikunnskap var en viktig bestanddel i det å være en god lærer i Den virtuelle matematikkskolen. Ellers var resultatene konsistente med teorien som ble løftet frem. I den multiple regresjonsanalysen var det to indekser som viste seg å ha en signifikant effekt på elevenes vurdering av læreren sin: Klasseromsledelse (Beta = 0,301, p < 0,01) og teknologikunnskap (Beta = 0,262, p = 0,01). En tredje indeksvariabel, et godt psykososialt klassemiljø, viste moderate effekter, men var ikke-signifikant. På spørsmålet om lærerrollens endring i det virtuelle klasserommet, problematiseres den pedagogiske innfallsvinkelen omvendt klasserom, og bruken av denne i Den virtuelle matematikkskolen. Hvorvidt det har vært en endring i lærerrollen er vanskelig å gi et tydelig svar på. Det er videre utfordrende å si hva den eventuelle endringen skyldes – det at det undervises over nett i et virtuelt klasserom eller at det undervises med omvendt klasserom-pedagogikk. I denne undervisningsmetoden er det et særlig fokus på egenarbeid, ansvar for egen læring og den selvregulerte eleven. Videre er det i Den virtuelle matematikkskolen langt mindre undervisning med lærer enn hva som er normen i den vanlige skolen. Alle disse faktorene bidrar til å komplisere bildet ytterligere. Det kan fremheves at de kriteriene som elevene legger til grunn for sin rapportering av lærerkvalitet, i stor grad samsvarer med det som løftes frem i teorien på de områdene hvor det foreligger data. Det er bare viktigheten av relasjoner som kan sies ikke å ha spilt en rolle, slik variablene har blitt operasjonalisert. I tillegg er lærerens teknologiske kompetanse viktig. Da det var få funn som gikk på tvers av teorien som har blitt sett på i denne oppgaven, kan det hevdes at bruken av elevrapportering har vært vellykket. | nor |