Hvordan kommer kodeveksling mellom hindi og norsk til uttrykk blant unge, norsk-indere i Oslo?

Abstract

Bruken av to (eller flere) språk i en og samme samtale kalles kodeveksling. Det anses som en naturlig del av flerspråkliges språkrepertoar og brukes enten bevisst eller ubevisst. Målsettingen med denne studien var å finne ut hvordan andregenerasjon indere bruker norsk kodeveksling i samtaler på hindi. De norsk-indiske ungdommene har foreldre som hadde med seg hindi-engelsk kodeveksling i bagasjen da de kom til Norge. Mange av dem kommer fra Punjabprovinsen og snakker punjabi i tillegg til hindi. Dermed kan kodevekslingen blant andregenerasjon indere være mer kompleks enn kun mellom norsk og hindi. For å dokumentere naturlig språkpraksis blant de unge ble det gjennomført gruppeintervju og lagt opp til samtale omkring temaer som ville sette i gang meningsutveksling blant dem. Gruppen besto hovedsakelig av ungdommer i alderen 15-18 år og inkluderte begge kjønn. Samtalen er først og fremst analysert ut fra et språklig perspektiv og dernest ut fra en sosiolingvistisk tilnærming. Resultatene viser at ungdommene følger engelsk-hindi kodevekslingsmønstre når de veksler til norsk. Det blir vekslet flest substantiv, dernest adverbfraser, verbfraser og kun noen ganske få adjektiv. Ungdommene bruker hele ytringer på norsk eller norske ord og fraser innføyd i hindi ganske hyppig for å kommentere andres utsagn, rådføre seg med hverandre eller gi forklaringer. Norsk har ikke øvd negativ innflytelse på hindi uttalen, for ungdommene har korrekt uttale av de distinktive aspirerte og uaspirerte konsonantparene som er annerledes fra norsk. Derimot var det norsk interferens der språklige strukturer på hindi var ukjente for dem. Hindi, ulikt norsk, er et ergativspråk som betyr at verbet i en del tilfeller samsvarer med det grammatiske subjekt fremfor det logiske subjekt. Det viser seg at de i stor grad uttrykker seg på hindi som de ville gjort på norsk til tross for at noen tilfeller kan skyldes dialekt. En interessant observasjon ble gjort i forbindelse med verbfrasene. De norsk-indiske ungdommene bruker ofte infinitiv fremfor substantiv eller adjektiv i conjunct verb-konstruksjoner. Om bruken av en norsk infinitiv skyldes manglende språklig kompetanse i norsk blir kun spekulasjoner, fordi de behersket ellers norsk språk svært godt. En grunn kan være at infinitiven på hindi er ganske fleksibel og kan uttrykke nominaliseringer, dermed vil uttrykket ikke være helt galt.