| dc.description.abstract | Bakgrunn og formål: Denne studien er tilknyttet det longitudinelle forskningsprosjektet Internasjonalt adopterte barns språkutvikling fra 4-13 år. Ledet av førsteamanuensis Anne- Lise Rygvold ved Institutt for Spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo. Hvert år adopteres det flere hundre barn til Norge fra utlandet. Utenlandsadopterte har på mange måter en annerledes start på livet. Utenlandsadopsjon medfører markante brudd med omsorgsgivere, kultur og språk. Utenlandsadopterte barn skiller seg fra en- og tospråklige barn ved at de gjennomgår et språkbytte i tidlig alder. Kort tid etter adopsjonstidspunktet mister de sine språklige ferdigheter på førstespråket og går i gang med en ny språkutvikling på adoptivforeldrenes språk. Den kalles ofte den andre førstespråkutviklingen (DeGeer, 1992). Forskning på utenlandsadopterte barns språkmestring har vist et lite entydig bilde. Mens enkelte studier tyder på at disse barna viser språklige ferdigheter på linje med jevnaldrende ikke-adopterte, tyder andre på språklige forsinkelser. Tirella, Chan og Miller (2006) påpeker at utenlandsadopterte barn nødvendigvis ikke viser vansker i førskolealder, men at enkelte likevel utvikler skriftspråklige vansker i skolealder. De betegner dette som en mulig skjult vanske gruppen kan ha. Formålet med denne studien er å sammenligne leseforståelsen til utenlandsadopterte ungdommer med leseforståelsen til jevnaldrende ikke-adopterte. Leseforståelse er en kompleks ferdighet og innebærer en rekke språklige faktorer. For å få en større innsikt i ungdommenes leseforståelse er dermed ferdigheter som anses for å være grunnleggende for adekvat leseforståelse inkludert. Ut i fra den teorien som ligger til grunn for denne oppgaven, anses språkforståelse, avkodingsferdigheter og bruk av inferens som avgjørende for adekvat leseforståelse. Gruppenes resultater fra disse er dermed også beskrevet og analysert. Metode: Studien tar utgangspunkt i en kvantitativ metoderetning med et deskriptivt design. Datagrunnlaget består av resultater fra totalt 53 informanter. 22 av disse er utenlandsadopterte og kontrollutvalget består av 31 norskfødte enspråklige ungdommer. Samtlige ungdommer var mellom 12-13 år ved testtidspunktet. Analysen er gjort på bakgrunn av resultatene fra NARA II, NARA II: Nøyaktighet. TOWRE, WISC III: Ordforståelse og BPVS. Datamaterialet er analysert ved hjelp av dataprogrammet Statistical Program for Social Sciences (SPSS). Resultatene er analysert deskriptivt og korrelasjonelt, og gruppenes gjennomsnitt er sammenlignet ved hjelp av signifikanstester (t-tester). Resultater og hovedkonklusjon: Resultatene fra denne studien fremstår som noe vanskelig å tolke. Det forekommer ingen signifikante forskjeller mellom gruppenes resultater på målvariablene. Likevel viser gruppen utenlandsadopterte signifikant svakere leseforståelse på en av deltestene som inngår i studien. Men siden andre deltester som inngår i samme kartleggingsverktøy ikke viser samme svar, kan ikke denne ilegge for mye vekt. Men siden gruppen utenlandsadopterte viser noe svakere resultater på samtlige variablene som inngår i denne studien, kan det eksistere en tendens. På bruk av inferens er det minimale forskjeller mellom gruppene. Men det ser ut til at det er ulike inferenstyper som korrelerer sterkest med leseforståelse for hver av gruppene. Det som likevel preger denne studien er den store spredningen utenlandsadopterte viser i sine resultater. Utfra de analyser som ligger til grunn, ser det ikke ut til å være store forskjeller på leseforståelsen til utenlandsadopterte og ikke-adopterte ungdommer i 8. klasse. Det samme gjelder for ferdigheter som anses som viktige for leseforståelsen. Det er likevel vanskelig å konkludere med dette da gruppen utenlandsadopterte viser en større spredning i sine resultater. Det indikerer at utenlandsadopterte viser mer varierende ferdigheter sammenlignet med jevnaldrende ikke- adopterte. | nor |