De får det de ber om, men ingen ser helheten - En kvalitativ studie av faktorer som påvirker tilfredsheten rundt hørselstekniske hjelpemidler

Abstract

Bakgrunn og formål: Hørselshemming er en usynlig funksjonshemming. I dag anslås det at det er ca. 700 000 hørselshemmede i Norge (Rotnes & Knudsen, 2012), og antallet mennesker som anslås å bli hørselshemmet er stigende (Dagbladet, 2014). For mange med hørselshemming kan hverdagen være utfordrende. Mange med nedsatt hørsel kan trenge en eller annen form for tilrettelegging i hverdagen og en del av en rehabiliteringsprosess vil være å få utdelt høreapparater og hørselstekniske hjelpemidler. Formålet med studien er å undersøke tilfredsheten rundt hørselstekniske hjelpemidler ut fra den hørselshemmedes perspektiv. Studien søker å forstå grunnen til at mange hørselshemmede velger å ikke benytte seg av utdelte hjelpemidler. Problemstilling: Hvilke faktorer påvirker tilfredsheten rundt hørselstekniske hjelpemidler Metode: Sett ut fra studiens formål og problemstilling, var det hensiktsmessig å benytte seg av kvalitativ metode. Det ble gjennomført semistukturerte livsverdensintervjuer for å kunne innhente beskrivelser av informantenes livsverden. Utvalget består av tre kvinner i alderen 25 – 60 år. Alle var bosatt i en utvalgt kommune i Buskerud i 2013, og fikk utdelt hørselstekniske hjelpemidler samme år. Intervjuene ble transkribert i sin helhet, før de ble analysert med en analysemetode som var inspirert av systematisk tekstkondensering. Fokuset har vært på identifisering av meningsbærende enheter i intervjuene som forteller noe om hvilke faktorer som påvirker tilfredsheten rundt hørselstekniske hjelpemidler. Resultater og konklusjon: Studien viser at tilfredsheten til informantene rundt hørselstekniske hjelpemidler ikke blir vesentlig påvirket av en manglende helhet i rehabiliteringsprosessen. Informantene er tilfreds med at de får de hjelpemidlene de ber om, selv om funnene viser at de ikke nødvendigvis får de hjelpemidlene de trenger. Idealet med en helhetlig rehabilitering er for informantene ikke oppfylt. Funnene viser også at det mangler en kontinuitet i forhold til hjelpeapparatet og rundt formidlingen av hjelpemidler. På bakgrunn av funnene ser man at ulike formidlingsmåter påvirker tilfredsheten rundt hørselstekniske hjelpemidler. Ut fra funnene ser man at det ikke er nok å få de hjelpemidlene informantene ber om, de ønsker også bedre og mer opplæring og oppfølging rundt eget hørselstap og informasjon om nyere hjelpemidler som er bedre tilpasset deres behov. I tillegg er kvaliteten på hjelpemidlene en viktig faktor i forhold til tilfredsheten hos informantene. Dette gjelder spesielt i forhold til lytteteknisk utstyr og varslingssystemer. Lydkvaliteten og brukervennligheten til hjelpemidlene påvirker hvordan informanten klarer å nyttiggjøre seg utstyret og at de faktisk velger å bruke det. Valgfriheten i forhold til installering og reparasjon av hjelpemidler er ikke hensiktsmessig i forhold til å sikre at hjelpemidlene fungerer optimalt og faktisk blir brukt. Informantene forteller at aksept er en langvarig og personlig prosess, der tidsaspektet er det mest fremtredende felles punktet. Ingen av informantene knytter prosessen rundt aksept opp mot rehabilitering. Informantene har bedt om hjelpemidler som kan lette kommunikasjon med andre, men resultatene viser at terskelen for å faktisk benytte seg av hjelpemidlene er høy. Idealet med rehabilitering er en helhetlig rehabiliteringsprosess. Til tross for at idealet er tydelig forankret i ulike lover, viser både stortingsmeldinger og veiledere at idealet ikke er oppfylt. Noe resultatene i studien også bekrefter. Et helhetlig rehabiliteringsopplegg er ikke nødvendigvis avgjørende for tilfredsheten rundt hørselstekniske hjelpemidler, men et helhetlig rehabiliteringstilbud er viktig for å avdekke den hørselshemmedes faktiske behov for tilrettelegging. Uansett hvilke intensjoner som eksisterer, om det er på systemnivå eller individnivå, så finnes det personlige faktorer som kan bidra til å overkjøre de beste intensjonene. Det som oppsummerer funnene i denne studien er at det ikke er en faktor alene som kan trekkes ut som en universalløsning for å bedre tilfredsheten rundt hørselstekniske hjelpemidler. Tilfredsheten rundt hjelpemidlene påvirkes av mange ulike faktorer på ulike nivåer og kompleksiteten rundt faktorene er større enn først forventet.