| dc.description.abstract | Bakgrunn og formål: Bakgrunn for valg av denne studien er at sykdommen Ménière er lite forsket på i Norge som emne. Sammen med det faktum at den kan ha stor innvirkning på de personer som er rammet. Sykdommen er kompleks, som med alle sine symptomer kan få store konsekvenser for den rammede, i en rekke sammenhenger. Det være seg sosiale relasjoner, arbeidsliv, fritidsaktiviteter og psykisk helse. Formålet med studien er å få sette fokuset på, og synliggjøre sykdommen ved hjelp av informanters sine tanker, erfaringer, og følelser, sette søkelyset på hvilke utfordringer mennesker med Ménière har, og hva slags psykososiale konsekvenser som oppstår som følge av disse. I tillegg ønsket jeg å undersøke hvordan de Ménièrerammede mestrer disse psykososiale utfordringene. Problemstilling: Problemstillingen i denne studien er formulert slik: Hvilke psykososiale utfordringer har mennesker med sykdommen Ménière? Hvilke strategier tar de i bruk for å mestre hverdagen med sykdommen? Metode: Med utgangspunkt i bakgrunnen, formålet og problemstillingen blir den metodiske tilnærmingen i denne studien: Kvalitativ metode. For å få frem mine informanters tanker, følelser og erfaringer med hvordan det er å leve med Ménière benyttet jeg semistrukturert forskningsintervju som design. Utvalget mitt består av 3 kvinner og en mann i alderen 39 til 69 år. Samtlige av informantene deltar på et Ménière mestringskurs. Studien er basert på en fenomenologisk tilnærming , hvor Malterud (2011) systematisk tekstkondensering er anvendt for å analysere studiens datamateriale. Resultater: Studien viser at de emosjonelle utfordringene som informantene har er redsel, depresjon, angst og selvmordstanker. Andre utfordringer som kommer til syne er at de rammede tenker katastrofe tanker og føler en fortvilelse over å miste kontroll over kroppen. De utrykker at de er slitne, utmattet, har søvnvansker og konsentrasjonsproblemer. De relasjonelle utfordringene som vises i studien er at overfor familien, opplever informantene å føle utilstrekkelighet, manglende støtte og til dels forståelse. De uttrykker bekymring om de kommer tilbake i jobb og om de evner å mestre arbeidsoppgavene slik som tidligere. På arbeidsplassen har de erfart de en manglende tilrettelegging, liten forståelse og begrenset innvirkning på beslutninger som blir tatt. Tre av informantene er langtidssykemeldte, og en er førtidspensjonert som følge av sykdommen. Den sosiale deltakelsen er redusert i forhold til tidligere, og de oppgir spesielt slitenheten de føler, utfordringene med støyende omgivelser og besværlige kommunikasjonssituasjoner, som grunner til dette. Samtidig de unngår offentlige steder som puber, restauranter og nattklubber i størst mulig grad. Funn i studien viser at informantene benytter fysiske, sosiale og psykiske mestringsstrategier. Den fysiske mestringen skjer ved å bruke kroppen enten ute i naturen eller ved balanseøvelser, samt unngå by opphold mest mulig. Sammen med å ha faste rutiner, planlegge dagene og ikke ha for stort program hver dag. Den sosiale mestringen skjer ved å spise alene på kontoret, isteden for oppsøke kantina for å unngå støy og kommunikasjonsvansker, mens enkelte velger å gå til tross for utfordringene. Informantene velger å be venner hjem fremfor å reise ut på byen, og sitte nærmest utgangsdøren for å ha retrett mulighet. Den psykiske mestringen skjer mye ved hjelp av det kognitive. De legger vekt på å tenke positive tanker og unngå å fokusere på tinnituslyden, eller utkonkurrere lyden. Andre strategier er åpenhet, akseptere sykdommen, mestring av stress, samt å oppøve konsentrasjonen. Studien viser at informantene mener at fagpersoner skal kunne sine ting, holde seg oppdatert, samt bidra til å dempe den verste skrekken med hensyn til sykdommen. De føler mange ganger at de er på et samlebånd, at fagpersonene bagatelliserer sykdommen og ikke forstår hvordan det er å leve med den. Informantene føler en ensomhetstilstand, og uttrykker at tilbud om psykolog burde vært en del av behandlingen. De mener at fagpersonell bør ha en oversikt over, og informere om ulike mestringskurs. Konklusjon:Informantene i studien har store psykososiale utfordringer i hverdagen. De beretter om angst, redsel, ensomhetsfølelse, selvmordstanker og fatigue. De føler en utilstrekkelighet ovenfor familien, arbeidslivet og i sosiale sammenhenger. Enkelte av de har opplevd manglende hjelp og støtte i nære relasjoner, og de har store bekymringer om hvordan de skal mestre arbeidslivet når de snart skal tilbake i dette etter langstidssykemelding. | nor |