Stammingens mange ansikter - En eksplorerende kasusstudie om forskjeller og likheter mellom åpen og skjult stamming

Abstract

Bakgrunn og formål: Det er cirka 40.000 personer som stammer i Norge. Det er bred enighet i forskningsfeltet om denne vanskens kompleksitet, ikke minst med den variasjonen som kommer til uttrykk. Nyere faglitteratur åpner for at det kan finnes undergrupper av personer som stammer, og det er derfor av interesse å se nærmere på hvilke former for variasjon det her kan være tale om (Yairi, 2007). Douglass og Quarrington (1952) redegjorde tidlig for sitt skille mellom åpen og skjult sekundærstamming, men det finnes likevel kun en håndfull forskning om fenomenet skjult stamming, særlig etter årtusenskiftet. Studien har tatt sikte på å belyse hvilke utfordringer og begrensninger det å skjule stammingen sin kan innebære, sammenlignet med personer som stammer åpent. Studiens formål har således vært å avdekke forskjeller og likheter i tale, kommunikasjon, følelser og holdninger mellom disse gruppene. Problemstilling: Da oppgavens problemstilling tar for seg ulike aspekter ved to undergrupper av stamming, formuleres den som følger: På hvilke måter fremtrer forskjeller og likheter mellom personer som har åpen og skjult stamming? Metode: Denne studien baserer seg hovedsakelig på kvalitativ metode, og majoriteten av data er innhentet ved hjelp av intervju. For å styrke den empiriske studiens datagrunnlag med informasjon om hva personer som stammer selv tenker om egen vanske, er det også gjennomført en kartleggingstest: Perceptions of Stuttering Inventory (PSI) (Woolf, 1967). Den er utformet for å gi valide data om egen forståelse av unngåelse, forventning og strev knyttet til stamming. Resultater: Data i studien er, som nevnt ovenfor, innhentet gjennom både kvalitativ og kvantitativ innsamlingsmetode med seks informanter fordelt på to undergrupper. Dette er gjort med ønske om fyldige og sammenlignbare beskrivelser av de ulike aspektene som har blitt vurdert. Selv om det foreligger enkelte likheter, fremgår det av studiens funn at personer med henholdsvis åpen og skjult stamming differensierer på flere plan. De viktigste funn kan kort presenteres med følgende hovedpunkter: Ingen av informantene med skjult stamming hadde noen i nær familie som stammet hørbart, mot samtlige av informantene med åpen stamming. Alle informantene med åpen stamming kunne forutse stammeøyeblikket før det inntraff. På den andre siden var det kun én av tre informanter med skjult stamming som følte at dette var realiteten. Personer med åpen og skjult stamming differensierte i preferanse av talesituasjon: De som stammer åpent foretrakk å holde foredrag eller tale foran flere mennesker. Informantene med skjult stamming favoriserte talesituasjoner av sosial art, da dette ga mer rom for å utøve unngåelsesatferd. Alle informantene ga uttrykk for frykt og engstelse i noen grad, men informantene med skjult stamming lot i større grad denne frykten hindre de fra å gjøre eller si hva de ønsket. Alle informantene med åpen stamming hadde som viktigste mål i kommunikasjon å ytre sin mening uavhengig om stamming inntraff. Dette sto i kontrast til hva samtlige informanter med skjult stamming vektla; deres mål om å unngå å stamme sto sterkere. Disse resultatene viser at det foreligger forskjeller mellom personer som har åpen og skjult stamming i denne studien. Således vil de være interessante for det logopediske fagfeltet i sin søken etter å skreddersy det individuelle behandlingstilbudet ytterligere.

There are approximately 40,000 people that stutter in Norway. There is an agreement in the field of research on the complexity of stuttering, especially with the variation that is expressed. Recent literature shows that there may be subgroups of PWS, and it is therefore of interest to look into the different forms of variation (Yairi, 2007). Douglass and Quarrington (1952) studied the differentiation between interiorized and exteriorized secondary stuttering, but there are still only a handful of research on the phenomenon of masked or covert stuttering. This study has looked into different challenges and constraints people who hide their stuttering may experience, compared to persons who stutters openly. Thus the study's purpose has been to reveal similarities and differences in speech, communication, feelings and attitudes among these groups. The problem to be adressed: When the thesis deals with different aspects of two subtypes of stuttering, it is formulated it as follows: In what ways does differences and similarities emerges between people who have covert (interiorized) and overt (exteriorized) stuttering? Method: This study is largely based on qualitative methodology, and the majority of data is collected using an interview. To strengthen the study with information on what PWS thinks about their own difficulty, it also conducted a survey test: Perceptions of Stuttering Inventory (PSI) (Woolf, 1967). It is designed to provide valid data about PWS understanding of avoidance, anticipation and labor associated with stuttering. Data in this study is obtained through both qualitative and quantitative collection method with six informants divided in two subgroups. This is done with desire to get thick and comparable descriptions of the various aspects that have been considered. Although there are some similarities, it appears from these findings that people with covert and overt stuttering differentiates on several levels. The main findings can be briefly presented with the following main points: None of the persons with covert stuttering had a family member with overt stuttering, while all of the persons with overt stuttering had a family member who stuttered. The persons with overt stuttering could foresee the stuttering moment before it occurred. On the other hand, only one of three persons with covert stuttering did this. Individuals with overt and covert stuttering differentiated in preference of speech situation: Those with overt stuttering preferring to lecture or speech in front of several people or in meetings. People with covert stuttering favoured speech situations of social nature, as this gave more scope for exercising avoidance behaviour. Everyone expressed fear and anxiety to some extent, but individuals with covert stuttering caused greater extent to this fear, and let this prevent them from doing or saying what they wanted. All persons with overt stuttering had as main objective in communication to expressing their opinion whether stuttering occurred. This differentiated from what all informants with covert stuttering emphasized; their goal was to avoid stuttering was stronger. These results show that there are differences between people who have overt and covert stuttering in this study. Thus, they can be interesting for the speech and language field in their quest to customize the individual treatment further.