| dc.description.abstract | Det har lenge vært en tendens til at den innagerende atferden blir oversett av den utagerende atferden i forskning og litteratur. Dette kommer antageligvis på bakgrunn av at den utagerende atferden er mer synlig, mens den innagerende er lettere å overse og å tolerere. Når man vet at omfanget av disse to atferdstypene er relativt likt i barne- og ungdomsårene, og at begge vil kunne få uheldige konsekvenser for de som innehar denne atferden, kan det ikke forsvares at den innagerende atferden får så lite fokus. I Norge har vi i tillegg et prinsipp om livslang læring, som skal gi alle et godt grunnlag for læring og utvikling gjennom hele livet. Ved utgangen av 2014 gikk 9 av 10 barn mellom 1-5 år i barnehage i Norge. Dette betyr at barnehagen har mulighet til å fange opp barn som viser ulike former for atferdsvansker, og sette inn tidlig innsats for å støtte disse i å få optimal utvikling. Formålet med studien var å sette søkelys på hvordan barnehagelærere opplever barn som viser innagerende atferd i barnehage, og hvordan de forholder seg til disse barna. Jeg er ute etter hvilke tanker barnehagelærerne har om barn som viser innagerende atferdsuttrykk, og hvordan de beskriver at de konkret jobber med det i praksis. For å få tak i dette bestemte jeg meg for følgende forskerspørsmål Hvordan opplever barnehagelærere barn som viser innagerende atferd, og hvordan forholder de seg til dette i barnehagehverdagen? For å få svar på dette ble det brukt en kvalitativ metode. Dette innebærer å gå i dybden på de fenomenene som undersøkes. Formålet var å gå i dybden på informantenes opplevelser, tanker, meninger, og antagelser, og derfor var det også hensiktsmessig å gjennomføre et semistrukturert intervju. I analysearbeidet var utgangspunktet Giorgis fenomenologiske metode for analyse. Dette var en induktiv studie. Det innebærer at det teoretiske rammeverket ble valgt ut etter analysearbeidet, og det ble delt inn i følgende kategorier; atferdsproblemer og innagerende atferd, sosial kompetanse, voksenrollen, læringsmiljø, anerkjennende og selvfølelse. Resultatene i undersøkelsen gir en beskrivelse av barnehagelærernes subjektive livsverden, og er ikke nødvendigvis fakta. Barnehagelærerne beskriver barna som viser innagerende atferdsuttrykk som stille og utrykksløse, de tar liten plass og trenger mye støtte i hverdagen. De sier at det virker som om barna holder følelsene sine innestengt for å mestre hverdagen. De sier videre at den innagerende atferden påvirker barnets sosiale kompetanse og selvfølelse på en negativ måte. Barnehagelærerne trekker frem at de er bevisst sin egen rolle, og betydningen av voksenrollen når de skal møte barna med denne atferden. De sier at det er viktig å skape gode, trygge læringsmiljøer, preget av en anerkjennende væremåte, for å støtte barnet i sin utvikling. Videre viser de bekymring for barnets videre utvikling om atferden fortsetter, og eventuelle konsekvenser det kan få for barnet. | nor |