Rettferdig Krig og Internasjonal Humanitær Lov

Abstract

Rettferdig krig tradisjonen er et sett med normer og etiske tradisjoner som det siden antikken er blitt benyttet som moralsk rettesnor for de handlinger som er rettferdige når det kommer til krigføring. Tradisjonen ble sakte utviklet ettersom ulike filosofer omtale seg om hvordan krigens vesen burde forstås. Helt frem til vår tid har den utviklet seg og satt preg på ulike lovgivninger og konvensjoner som har oppstått. Med utgangspunkt i dette er det historiske grunnlaget for rettferdig krig tradisjonen blitt redegjort for og det er blitt etablert en rekke prinsipper som man kan hevde rettferdig krig tradisjonen består av og styres etter. For å få en oppfattelse om hvordan internasjonal humanitær lov og rettferdig krig har utviklet seg sammen ble utviklingen til fire sentrale konvensjoner i internasjonal humanitær lovgivning undersøkt: Haag Konvensjonen á 1899 og 1907, Genèvekonvensjonen á 1949, FN Pakten, og FNs Menneskerettighetserklæring. Deretter ble det foretatt en idéanalyse hvor det ble diskutert i hvor stor grad de ulike konvensjonenes artikler kunne samsvare med rettferdig krig tradisjonen. Ut ifra rettferdig krig tradisjonens premisser var det dermed mulig å trekke likheter og forskjeller fra rettferdig krig tradisjonen opp mot internasjonal humanitær lovgivning. Det var derfor tydelig ut fra dette at rettferdig krig tradisjonen har en påvirkningskraft på internasjonal humanitær lovgivning. Oppgaven viser en historisk filosofisk utvikling av en gammel tradisjon og hvordan gjennom fleksibilitet og tilpassning fortsatt kan være en påvirkningskraft i dagens internasjonale prosesser.