Samhandling for korte opphold; En studie av tidlige effekter på samhandling på Nedre Romerike

Abstract

Samhandlingsreformen har medført en rekke endringer i helsevesenet siden den ble innført i 2012. Opptakten til reformen var preget av endringsmotivasjon og nyvinning, og forvent-ninger om økning og bedring i samhandlingen mellom de ulike aktørene i helsevesenet. Kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud (ØHD) som er fokus i dette prosjektet er ett nytt tilbud som er interessant når målet her er å studere samhandling i skjæringsflatene mellom ulike hovedaktører i helsevesenet. Studien tar sikte på å belyse hvordan samhandling om pasienter fungerer mellom et ØHD-tilbud og sykehus og bestillerkontor i kommunen, og hvordan denne påvirkes av tilbu-dets utforming. Gjennom intervjuer med personell som er involvert i samhandling på pasient-siden og et fåtall andre ved de aktuelle enhetene som på grunn av sin stilling har et mer over-ordnet utsiktspunkt har jeg søkt belyse hvordan samhandling om inn- og utskrivning av pasi-enter fungerer til daglig. Som konsekvens av studiens sentrale tese om at utforming av tilbu-det har påvirkning på samhandling har det også vært nødvendig å søke å forklare hvordan og hvorfor det har fått den form og funksjon det har. Undersøkelsene viser at utformingen av tilbudet, interkommunalt samarbeid, i stor grad er et resultat av eksterne krav og forventninger til kommunene, en lengre interkommunal utredningsprosess og et tilsvarende samarbeid om legevakttjenester som har beredt grunnen strukturelt og kulturelt for det nye tilbudet. Samlet sett representerer opprettelsen av det nye tilbudet en relativt liten endring fordi det på en rekke områder bygger på kjente strukturer og konstellasjoner. Dette til tross for at innføringen av ØHD innebærer en større endring i pasi-entforløpet og i helsevesenets samlede organisasjonsstruktur. De nye ØHD-tilbudene er interessante studieobjekt for samhandling på grunn av deres plassering i skjæringsflaten mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten. Opprettelsen av tilbudene innebærer en oppgaveoverføring fra spesialist- til kommunehelsetjenesten, og på grunn av rammene for pasientgruppen og tidsaspektet for opphold ved avdelingen utfordrer dette samhandlingen mellom aktørene. Sykehus og bestillerkontor som er i fokus har fått en ny aktør å forholde seg til. Studien viser at endringen for bestilllerkontorenes del har vært minimal da denne føyer seg til eksisterende rutiner for utskrivningsklare pasienter. For syke-husenes akuttmottak derimot er situasjonen noe annerledes. Den strukturelle endringen har vært større og de kulturelle forskjellene er også større. I det store og det hele fungerer sam-handlingen til tross for alt godt og det gjenstår å se hvordan det utvikler seg over tid.