| dc.description.abstract | I denne oppgaven søker jeg å belyse hvordan vitenskap omtales i norske medier. Konkret har jeg sett på hvilke sammenhenger vitenskap blir presentert i, hvorvidt det forekommer uoverensstemmelser mellom innholdet i forskning og måten den blir presentert på i mediene, og hvorvidt mediene presenterer forskningen på en måte som gir grunnlag for vitenskapsforståelse hos leseren. Som case har jeg brukt Stanley Milgrams doktoravhandling fra 1960, hvor han søkte å se om det var mulig å måle forskjeller i nasjonal karakter mellom forskjellige befolkninger. Analyse og diskusjon er basert på medieinnhold fra i alt 14 medieomtaler av Milgrams studie. Analysen viste at Milgrams avhandling ble trukket frem i mediene dels som nyhet i seg selv, dels når hovedtemaet i medieinnholdet var konformitet, i forbindelse med annen relatert forskning eller som del av et resonnement i større debatter. Jeg fant i alt 15 ulike former for uoverensstemmelser mellom innholdet i doktoravhandlingen og medienes omtale av den. Uoverensstemmelsene omfatter generelle opplysninger om studien, om hvordan den ble gjennomført, om resultatene og om tolkningen. Jeg kom frem til at de fleste mediene baserte seg på én og samme kilde, noe som blant annet ga seg utslag i at mange av uoverensstemmelsene gikk igjen i tilsynelatende uavhengige medieomtaler. I analysen av om mediene gir grunnlag for vitenskapsforståelse, utviklet jeg et rammeverk basert på teori fra feltet Public Understanding of Science, hvor jeg tok utgangspunkt i forskjellige definisjoner av begrepet vitenskapsforståelse (Science Literacy). Jeg vurderte deretter medieinnholdet ut i fra fem forståelser av begrepet; om mediene ga grunnlag for a) kunnskap og forståelse for vitenskapens metoder, b) institusjoner/prosesser, vitenskapelig produsert fakta, c) forholdet mellom forskning, d) teknologi og vitenskap og e) forskningsetiske prinsipper. Medieinnholdet viste seg i liten eller ingen grad å gi grunnlag for vitenskapsforståelse, med unntak av to artikler som i noen grad ga et visst grunnlag for forståelse av vitenskapens metoder. Uoverensstemmelsene mellom Milgrams doktoravhandling og de ulike medieomtalene av den, gjorde det vanskelig å vurdere medieinnholdet med tanke på om det gir grunnlag for kunnskap og forståelse av vitenskapelig produserte fakta, og forholdet mellom forskning, teknologi og samfunn. Dette fordi medienes fremstilling i stor grad var basert på informasjon som ikke stemte over ens med avhandlingens innhold. | nor |