Abstract
Bygg- og anleggsektoren står for halvparten av energiforbruket og 40 prosent klimagassutslippene i Norge. Skal den norske byggenæringen omstilles fra å være et sentralt problem til å bli en sentral løsning på miljøutfordringen klimautslippene representerer, er det presserende at det tas grep som sikrer at næringen blir mer energieffektiv og innovativ. Denne oppgaven analyserer denne omstillingsutfordringen og adresserer hvordan det offentlig initierte forbildeprogrammet FutureBuilt tilvirker energieffektive teknologiløsninger i byggenæringen i Osloregionen. Oppgaven tar form som et kvalitativt casestudie og baserer seg for en stor del på dybdeintervjuer med nøkkelaktører i FutureBuilt-satsningen og tilknyttede forbildeprosjekter. Ved hjelp av det teoretiske rammeverket strategisk nisjestyring (SNS) og teoretiske forståelser hentet fra sosioteknisk transisjonsteori, undersøker jeg hvordan FutureBuilt bygger strategiske protomarkeder for energiambisiøse miljøforbilder – skjermet fra konkurranse i konvensjonell byggenæring. Jeg finner at forbildesatsningen gjennom mange realiserte forbildebygg bidrar til å akkumulere kunnskap og læring, bygge brede nettverk og til å profilere miljøradikale bygg som attraktive merkevarer i næringen. Oppgaven viser at realiseringen av forbildeprosjekter er gunstige innovasjonsstrategier for å promotere alternative teknologiløsninger i segmenter av byggenæringen. Mine funn tyder imidlertid også på at omstillingen til energieffektive byggløsninger i konvensjonelt byggeri fortsatt støter på sentrale byggtekniske og økonomiske barrierer, særlig innenfor kommunale og private næringssegmenter. Dette indikerer at offentlige satsninger som FutureBuilt fremdeles spiller essensielle roller som støttestrukturer for håpefulle vanskapninger som står overfor sosiotekniske barrierer mot momentum og inkubasjon i det brede byggeriet. På bakgrunn av mine funn, argumenterer jeg for at forbildebygg alene ikke er sterke nok virkemidler til å omstille byggenæringen. Men forbildene bidrar til å øve seleksjonspress på næringen gjennom å informere og influere politiske regulativer som byggteknisk forskrift til å stille krav som hele næringen må innrette seg etter. Innovasjon og omstilling i byggenæringen er et underrepresentert forskningsfelt i den sosiotekniske transisjonslitteraturen. Jeg presenterer her teoretiske og praktiske implikasjoner ved mine funn og etterlyser på bakgrunn av disse mer innovasjonsteoretisk forskningsfokus på miljøteknologiske omstillingsprosesser i byggenæringen.