| dc.description.abstract | De siste 20 årene har korrupsjonsbekjempelse fått stadig større oppmerksomhet i den globale utviklingsdebatten, og som følge av dette har det også skjedd betydelige investeringer i antikorrupsjonsarbeid verden over. Likevel antas mange systemisk korrupte land å være omtrent like korrupte i dag som før antikorrupsjonstiltakene ble iverksatt. Parallelt med dette har det de senere årene vokst frem en policydebatt som utfordrer verdien til et av de vanligste teoretiske rammeverkene for antikorrupsjonsarbeid, prinsipal-agent-teori (PAT). Flere kritiske røster setter spørsmålstegn ved PAT-forståelsen av korrupsjon som et problem som kan løses ved hjelp av økt overvåking, og viser til at en PAT-inspirert oppnevning av offentligheten som kontrollør av korrupt atferd raskt vil kunne støte på kollektiv handlingsproblemer. Med utgangspunkt i debatten om miskarakteriseringen av korrupsjon forsøker denne studien å kartlegge rollen til overvåking basert på deltakelse fra offentligheten i to utvalgte antikorrupsjonstiltak i post-Suharto Indonesia, et land som siden de første internasjonale korrupsjonsindeksene ble publisert er blitt rangert blant de landene som oppfattes som mest korrupte. Studien antyder at en PAT-inspirert kollektiv handling utgjorde en sentral del av både Kommisjonen for korrupsjonsbekjempelse (KPK) og Byrået for rehabilitering og rekonstruksjon i Aceh og Nias (BRR) sine antikorrupsjonsstrategier. Det antydes også at dette ikke utgjorde et hinder for antikorrupsjonsarbeidets effektivitet, snarere tvert imot. Dette kan blant annet skyldes landspesifikke faktorer, som en svært utbredt folkelig motstand mot KKN – en indonesisk samlebetegnelse for korrupsjon, konspirasjon og nepotisme. Det blir også funnet at antikorrupsjonsarbeidet ikke kun bygde på PAT-verktøy, men at de også i moderat til sterk grad besto av normbyggende mekanismer som tilrettela for blant annet tillitsbygging, og som ga informasjon om hvilke aktører som var tillitsverdige. Ifølge normorientert kollektiv handlingsteori vil slike forhold kunne øke sannsynligheten for å lykkes med kollektiv handling. I lys av disse funnene åpnes det for at normorientert kollektiv handlingsteori, dersom et kausalforhold mellom disse mekanismene og den kollektive handlingen kan påvises, kan bidra til å forklare tilstedeværelsen av kollektiv handling i KPK og BRRs antikorrupsjonsarbeid. | nor |