Høyreklikk - En studie av norske høyreekstreme bevegelsers aktivisme, ideologi og nettverkstilhørighet i sosiale medier

Abstract

Internasjonal forskning har vist at høyreekstreme bevegelser var tidlig ute med å benytte seg av egne hjemmesider på Internett som informasjons- og propagandakanal og møtearena. De siste årene har 1990-tallets hjemmesider blitt byttet ut med 2000-tallets sosiale medier (Whine 2012). Dette antas også å gjelde for det norske høyreekstreme miljøet, men foreløpig har ingen studert dette empirisk. Flere har hevdet at dagens norske høyreekstreme bevegelser ikke lenger er synlige i gatebildet og den virkelige verden, men at de først og fremst hevder seg på Internett og i sosiale medier. Høyreekstremismen har flyttet seg fra gata til data (Bjørgo 2015). Denne masteroppgaven er en teoridrevet casestudie som undersøker dagens norske høyreekstreme miljø og dets tilstedeværelse i sosiale medier – den nye arenaen for ekstreme politiske meninger og høyreekstrem aktivisme. Mer bestemt analyseres tre ulike teoretiske aspekter knyttet til de norske høyreekstreme bevegelsenes tilstedeværelse på og bruk av Facebook: Omfang av aktivisme, ideologi og grad av tilhørighet til nasjonale og internasjonale virtuelle nettverk av høyreekstreme bevegelser. Studien kombinerer deskriptiv statistikk, idéanalyse og sosial nettverksanalyse for å belyse de ulike teoretiske aspektene. De empiriske funnene viser at det er stor variasjon når det gjelder hvorvidt og i hvilken grad de ulike norske høyreekstreme bevegelsene er aktive brukere av Facebook som arena for propaganda- og informasjonsspredning, kommunikasjons- og mobiliseringskanal. Studien viser også hvordan dagens norske høyreekstreme bevegelsers syn på samfunnet først og fremst er preget av oppfatningen om at innvandring fra muslimske land er en trussel, og de uttrykker generaliserende, negative holdninger og hat mot islam og muslimer som folkegruppe. Til dels er innvandrere fra fremmede kulturer , politikere og media også en del av fiendebildet. Det norske høyreekstreme miljøet fremstår som fragmentert, og de ulike bevegelser er i liten grad deltakere i høyreekstreme transnasjonale nettverk. Studien diskuterer også mulige implikasjoner og betydningen av den høyreekstreme aktivismen i sosiale medier.