Abstract
Temaet i denne oppgaven er kommunereform, og fokuset er på hvordan kommuner organiserer de lokale prosessene med å utrede kommunestruktur seg imellom. Det er interessant å studere en slik lokal prosess, fordi det mangler kunnskap om under hvilke betingelser det blir fusjonsformer, særlig der organisasjonene under lupen har stor selvbestemmelse over hvorvidt det blir fusjon eller ei, slik tilfellet foreløpig er blant de norske kommunene. Det finnes dessuten få studier som ser på hvilken betydning prosessene mellom kommunene har for sammenslåing. Oppgaven har til hensikt å undersøke hvordan den lokale prosessen blir organisert, hvilken påvirkning organiseringen har på utfallet, og hvilke nasjonale føringer som ligger for organiseringen av de lokale prosessene. Oppgaven har fire problemstillinger: (1) Hvordan ble beslutningsprosessen organisert: kjennetegnes den primært av rasjonalitet, forhandlinger eller anarki? (2) Er det en reform i startgropa eller i ei blindleie? (3) Hvordan er utfallet påvirket av organiseringen lokalt? (4) Hvilke føringer legger den nasjonale reformen for hvordan reformen utspiller seg lokalt? Denne oppgaven tar for seg et casestudie av organiseringen av den lokale prosessen med kommunereform i Haugalandsregionen. Studien tar utgangspunkt i 33 semistrukturerte intervjuer, samt en dokumentanalyse av relevante dokumenter i prosessen. Det empiriske datagrunnlaget har blitt analysert ved hjelp av tre teoretiske perspektiver: det rasjonelle perspektivet, forhandlingsperspektivet og det anarkiske perspektivet. Oppgaven har vist at det rasjonelle og det anarkiske perspektivet har størst forklaringskraft på prosessen med kommunereform på Haugalandet. Så langt er resultatet av prosessen at kommunereformen er i ei blindleie i den ytre delen av regionen, mens det er vanskelig å si for den indre delen av regionen, fordi utredningene ikke har startet enda, men at reformen muligens er i ei startgrop. Videre viser studien at organiseringen av den lokale prosessen kan ha påvirket den beskjedne fremgangen i prosessen, men at hovedutfordringen lå i å forsøke å utrede kommunestruktur for hele regionen samlet. Avslutningsvis viser studien at den norske reformen foreløpig har mer til felles med den finske kommunereformen enn den danske, men at det kan endre seg dersom det kommer klarere signaler om gjennomføring av reformen fra sentralt hold.