Eksterne effekter av europeisk energisamarbeid

Abstract

Den tredje energipakken ble vedtatt i 2009 med formål om å innføre flere regulerende lover og overvåkende institusjoner på gass og elektrisk energi i EU. Disse reglene skulle gjøre en intern liberalisering av EUs energimarked enklere. Energipakken inneholdt en tredjelandsklausul som tilsa at også eksterne aktører som ønsket å være en del av det europeiske energimarkedet måtte tilpasse seg lovverket. Samme år ble Lisboatraktaten ratifisert, som gjorde beslutningsprosessen i energispørsmål enklere. I denne oppgaven har jeg studert EUs energisamarbeid på gass, i etterkant av implementeringen av Den tredje energipakken og Lisboatraktaten. Hovedformålet har vært å undersøke om integreringen på gassmarkedet har hatt effekter eksternt. For å studere eksterne effekter, har jeg sett på virkninger av regelimplementering i EU på Russland. Russiske Gazprom har lang tradisjon som eksportør av gass til EU og har tette bånd med flere europeiske energiselskaper. Det er anvendt en todelt analytisk modell for å svare på problemstillingen. Den første delen av analysen bruker ekstern effekt som et analytisk begrep. Begrepet måler grad av ekstern effekt ved hjelp av de fire indikatorene: Oppsplitting av vertikalt integrerte selskap, tredjepartstilgang til rørledninger og LNG-terminaler, lengde på forsyningskontrakter og markedsprissetting på gass. Resultatet ble i andre del av analysen drøftet i lys av tre forklaringsperspektiv. Disse er et statssentrert perspektiv, et flernivå-perseptiv og et globalt økonomisk perspektiv. Hovedfunnet var at det finnes en svak ekstern effekt av EUs energisamarbeid. Indikatorene som slo sterkes ut var markedsprissetting på gass og lengde på forsyningskontrakter. Selv om at jeg fant en svak ekstern effekt, kan jeg ikke med sikkert si at dette skyldes integrering av EUs gassmarked. Det kan se ut som at effekten som er funnet, er betinget av etterspørsel og pris på gass.