På terskelen til evigheten. En omvendelse av Henry Vaughans resepsjonshistorie

Abstract

I hvilken grad bør en usikker forfatterbiografi legge føringer på lesningen av en dikters verk? I denne oppgaven analyseres et utvalg paratekster skrevet av 1600-tallsdikteren Henry Vaughan. Dette gjøres på bakgrunn av en veletablert fortelling innenfor Vaughan-forskningen – historien om Henry Vaughans religiøse omvendelse. Målet for oppgaven er å påvise at Vaughans omvendelsesnarrativ, slik det gjengis i hans åndelige diktsamling Silex Scintillans (1650, 2.utg. 1655), kan ses i sammenheng med annen omvendelseslitteratur i den tidligmoderne perioden, og derfor heller bør leses som litteratur, ikke som biografi. Ved hjelp av Kathleen Lynchs artikkel Conversion Narratives in Old and New England (2012) identifiseres omvendelsesnarrativet som en populær litterær sjanger på 1600-tallet, med røtter tilbake til Paulus og Augustin. Omvendelsesnarrativets sjangerkonvensjoner, slik de fremsettes av Lynch, benyttes deretter til å analysere Vaughans dedikasjonsdikt og forord. Analysene bidrar også til å dekonstruere tidligere forskeres teorier rundt Vaughans utgivelser og hans omvendelse. Det påvises i oppgaven at resepsjonen av Henry Vaughans forfatterskap har beveget seg i sirkler – fra 1847 og frem til i dag. Avslutningsvis argumenteres det for at dette skyldes ulike teoretiske og ideologiske strømninger som har gått av og på moten innenfor litteraturvitenskapen de siste hundre årene. Målet for denne oppgaven er derfor også å bryte med sirkelen, og åpne opp for nye studier innenfor Vaughan-forskningen som ikke baserer seg på historien om en religiøs omvendelse.

To what extent should the uncertain author biography be allowed to influence the readings of a poet s work? Selected paratexts written by the seventeenth-century poet Henry Vaughan are analyzed in this study. The background for these analyses is a well-established story within the Vaughan-research – the story of Henry Vaughan s religious conversion. His religious collection of poetry Silex Scintillans (1650, 2nd ed. 1655) does indeed give an account of a conversion, but the objective of this thesis is to show that Vaughan s conversion narrative should be seen in relation with other conversion literature from the early modern period. Rather than reading his narrative as biography, we should read it as literature. Through Kathleen Lynch s article Conversion Narratives in Old and New England (2012) the conversion narrative is identified as a popular literary genre in the seventeenth century, with its origins in St. Paul s and St. Augustine s conversions. The conversion narrative s conventions, as they are described by Lynch, are then used to analyze Vaughan s dedicatory poems and prefaces. The analyses also contribute to deconstruct earlier researchers theories about Vaughan s publications and his conversion. It is proven in this study that the reception history of Henry Vaughan s works has been moving in circles – from 1847 and up until today. In conclusion it is argued that this circular motion is caused by different ideological and theoretical trends that have been prominent for the past hundred years within the study of literature as academic discipline. The thesis goal is therefore also to break with this circle and to pave the way for new studies within the Vaughan-research, studies that will not have the story of a religious conversion as their point of departure.