Kongen som kirkebygger. Kirkebygging i Norge ca. 900-1100

Abstract

Denne oppgaven tar for seg kongen som kirkebygger i den første kristne tiden i Norge, altså tidsperioden ca. 900-1100. Det var i denne perioden Norge fikk sine første kirker, og funn av kristne graver fra slutten av 900-tallet og utover 1000-tallet viser at Norge må ha hatt langt flere kirker enn de som er kjente for oss fra denne tiden kun ut ifra arkeologien. Problemstillingen for oppgaven er: hvilke kirker skal kongen ha fått bygd i Norge og hvilke mønstre ser vi på kongens kirkebygging i perioden ca. 900-1100. Et annet viktig spørsmål er: Hvorfor bygde kongene kirker i perioden ca. 900-1100. Med utgangspunkt i sagamaterialet og spesielt Heimskringla skal kongens rolle til kirken kartlegges og hvilke kirkesteder en kan snakke om i den første kristne tiden. Så skal en tverrfaglig metode med annen skriftlige kilder, arkeologiske undersøkelser og historisk forskning skape historisk sannsynlighet rundt disse kirkestedene, eller avkrefte dette. Så skal mønstre og trender på hvordan kongen fikk fram og hvor han opprettet kirkesteder, kunne være med på å svare på hvorfor kongen bygde kirker. Oppgaven er inndelt regionalt i Vestlandet, Trøndelag og Østlandet. Dette er for å få fram eventuelle forskjeller regionalt og i så fall hvorfor det kan være sånn. Det er spesielt de politiske og religiøse aspektene som kommer fram. Kirken som verdslig og religiøst maktsymbol, og som et bygg som bygges i sentrum av maktsentre, som et ledd i å konsolidere makten i området, står fram som sentrale tanker i oppgaven. Denne oppgaven ønsker videre å bli sett som et bidrag til kirkeforskningen tilknyttet den første kristne tiden, altså som tittelen tilsier.