Nærvær og fravær av dansk kongemakt i Norge i vikingtiden

Abstract

Denne masteroppgaven undersøker hvordan dansk kongemakt i Norge fungerte i sen vikingtid, nærmere bestemt perioden fra ca. 930-1066. I oppgaven analyserer og drøfter jeg hvordan maktoppbygging foregikk under et sterkt og svakt Danmark. Fokuset er på politisk kultur og sosiale bånd hvor jeg foretar en aktørstudie. I den første delen ser jeg nærmere på hvordan den danske kongen bygde sosiale nettverk til norske konger og ladejarlene i perioden fra ca. 930-1035. Underveis diskuteres motiver for denne maktoppbyggingen og hvordan aktørene handlet når de hadde dansk støtte i ryggen. Hovedhypotesen er at avstand forklarer hvordan dansk kongemakt fungerte over tid. Aktørene i Norge var ute etter å styrke sin makt samtidig som den danske kongen ønsket stabilitet og maktbalanse. Deretter foretas det en analyse av hva slags virkninger nordsjøimperiets oppløsning fikk for maktforholdene i Norge. Her diskuterer jeg hvor omfattende konsolideringen var rundt de norske kongene i perioden fra ca.1035-66 og hvordan spillet endret seg som en følge av et svekket Danmark. Hypotesen her er at vi kan snakke om et sterkere forhold til enkeltindivider, men ikke aristokratiet som en helhetlig gruppe. Til slutt drøfter jeg hvordan den danske kongen reagerte på et økt press fra norske konger ved å spille på lag med norske høvdinger.