Høvdingmakt og stabilitet i det trønderske samfunnet 800-1050

Abstract

Denne oppgaven tar for seg det trønderske samfunnet i perioden 800-1050. Det har i tidligere forskning vært vanlig å arbeide ut ifra et utgangspunkt og et syn på at det trønderske samfunnet på et tidlig tidspunkt var godt organisert. Som en følge av tanken om god organisering har det også vært en vanlig oppfatning at samfunnet i Trøndelag var stabilt og at høvdingene i denne regionen stod svært sterkt i møte med kongemakten. Synet på vikingtidens Trøndelag som godt organisert og stabilt, bygger på en tolkning av hvordan dette området blir omtalt av Snorre Sturlasson i Heimskringla. I denne oppgaven har jeg stilt spørsmålstegn ved dette synet, og testet ut en motstridende hypotese, om at det trønderske samfunnet i perioden 800-1050 ikke var så stabilt som tidligere antatt. Jeg har sett ulike maktsentre, lokaliseringen av fylkeskirker, tingorganiseringen, fylkesinndelingen, samt ladejarlenes og kongemaktens innflytelse i Trøndelag i lys av ulike faktorer som kunne føre til ustabilitet. Min hypotese har vært at kriger, konflikter, fraflytting, økonomisk ustabilitet, arveregler med mer må ha ført til ustabilitet i et samfunn der makt handlet mer om kontroll over mennesker enn kontroll over områder.