Fra partipolitikk til kulturkamp: Valg av politisk strategi blant norske nasjonalsosialister 1933-1940

Abstract

Et sentralt spørsmål i studiet av fascismens historie har vært hvilke forutsetninger som må være til stede for at en fascistisk bevegelse skal få oppslutning. Innenfor forskning på neo-fascistiske grupper etter 1945 har man vært særlig opptatt av hvorfor de mislykkes, og i en forlengelse av det hvordan dette påvirker ideologi og organisering i fascistiske miljøer. Norge var allerede mot slutten av 1930-tallet et relativt stabilt liberalt demokrati, av den typen vi kjenner fra etterkrigstiden. Jeg analyserer, med utgangspunkt i teorier hentet fra studiet av neo-fascisme, hvorfor norske nasjonalsosialister, nærmere bestemt den radikale Ragnarok-kretsen, valgte den politiske strategien de gjorde. Jeg viser hvordan kretsen i perioden fra 1933 til 1940 beveget seg fra en tradisjonell partipolitisk linje til et stadig større fokus på kulturkamp, og konkluderer med at en slik utvikling var et resultat av både ideologi og ytre omstendigheter.