Hide metadata

dc.contributor.authorGrysak, Magdalena Katarzyna
dc.date.accessioned2015-08-24T22:01:16Z
dc.date.available2015-08-24T22:01:16Z
dc.date.issued2015
dc.identifier.citationGrysak, Magdalena Katarzyna. Massevirkningsloven 150 år. Hva har skjedd med 65.000 kjemisett som ble laget til jubileet?. Master thesis, University of Oslo, 2015
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/45133
dc.description.abstractMasteroppgaven er en undersøkelse som ble gjort i forbindelse med 65.000 kjemisett som ble laget for å markere 150 års jubileet for massevirkningsloven. Massevirkningsloven ble framsatt av to unge, lovende forskere Cato Maximilian Guldberg (1836-1902) og Petter Waage (1833-1900) i 1864. Loven har en stor betydning for oss nordmenn og spesielt for norske kjemikere. Det er den eneste naturloven som er blitt framsatt av nordmenn. I forbindelse med jubileet ble det arrangert utstillinger og foredrag med både historisk og vitenskapelig innhold. Et av tiltakene i forbindelse med jubileet var utviklingen av to kjemisett av Skolelaboratoriet, som skulle vise hvordan massevirkningsloven fungerer gjennom praktisk arbeid. Dette tiltaket var rettet mot elever i grunnskolen og den videregående skolen (8. til 13.trinn). Alle grunnskoler og videregående skoler i Norge hadde mulighet til å bestille det ønskelige antall kjemisett, og tilbudet var gratis. Bestillingsmengden av kjemisettene ble anslått til 5000 stk. allikevel var finansieringsmidlene satt til 10 000 stk. Til slutt endte bestillingen på 65.000 kjemisett, som var en god del mer en forventet. I naturvitenskapelig undervisning har praktisk arbeid en sentral rolle som opplæringsmetode. Gjennom praktisk arbeid skal eleven lære om naturvitenskaplige arbeidsmåter, laboratorieteknikker og ferdigheter (Ringnes & Hannisdal, 2014). For at det praktiske arbeidet skal være en effektiv opplæringsmetode er det viktig at elevene vet hva som er hensikten og formålet med øvelsen og at de har tilstrekkelig nok kunnskap om temaet (Hart, Mulhall, Berry, Loughran, & Gunstone, 2000). Til å undersøke hva som har skjedd med de 65.000 kjemisettene ble det utviklet en nettbasert spørreundersøkelse som ble sendt til alle som har bestilt kjemisettene. Undersøkelsen tok for seg hva som ble gjort med kjemisettene og lærerens erfaring ved å bruke slike enkle kjemisett i undervisningen. Det ble også gjennomført elevspørreundersøkelse for å undersøke elevens læringsutbytte og erfaring ved bruk av kjemisettene. Til slutt ble noen lærere intervjuet for å få et dypere innblikk i lærernes bruk og erfaring av kjemisettene. Resultatene viste at både elevene og lærere viste en positiv innstilling til bruk av enkle kjemisett i undervisningen. Kjemisettene kan være et godt verktøy for å variere undervisningen, motivere elevene i læringsprosessen, utføre praktisk arbeid på en effektiv måte og gjøre gjennomgangen av teorien i undervisningen enklere for elevene.nor
dc.language.isonor
dc.subjectkjemisett
dc.subjectkjemi
dc.subjectundervisning
dc.subjectmassevirkningsloven
dc.subject150
dc.subjectår
dc.subjectGuldberg
dc.subjectog
dc.subjectWaage
dc.subjectpraktisk
dc.subjectarbeid
dc.titleMassevirkningsloven 150 år. Hva har skjedd med 65.000 kjemisett som ble laget til jubileet?nor
dc.typeMaster thesis
dc.date.updated2015-08-24T22:01:16Z
dc.creator.authorGrysak, Magdalena Katarzyna
dc.identifier.urnURN:NBN:no-49341
dc.type.documentMasteroppgave
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/45133/1/Masteroppgave.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata