Abstract
Denne masteroppgaven handler om naturvitenskapelige tekster og tekstnormering, der jeg undersøker muligheter for effektiv forståelsesorientert bearbeiding av slike tekster, med utgangspunkt i et utvalg naturvitenskapelige artikler på snl.no. Dette gjenstandsområdet er adressert med en tredelt problemstilling. For det første har jeg villet undersøke hvilke grep som er gjort i artiklene for å øke forståelighet. For det andre har jeg villet finne ut hvilken effekt disse grepene kan tenkes å ha på tekstenes forståelighet, og til slutt har jeg villet undersøke hvordan man eventuelt kan videreutvikle de retningslinjene for forståelig tekst som SNL baserer seg på når de utarbeider og bearbeider artikler. Disse retningslinjene finner vi i Forfatterveiledningen, et dokument SNL har utarbeidet. For å undersøke dette har jeg gjort en kontekstuelt forankret analyse av Forfatterveiledningen, samt to ulike versjoner av to biologiartikler fra snl.no. I tillegg har jeg gjort en brukerundersøkelse med fire relevante lesere av disse artiklene. I analysene har jeg primært tatt utgangspunkt i kognitiv forståelsesteori, sosiokulturell tekstteori og funksjonell språkteori. Resultatene av denne studien peker mot at flere av de retningslinjene Forfatterveiledningen gir, har en positiv effekt på tekstenes forståelighet. De mest vellykkede retningslinjene er knyttet til strukturering av tekstens innhold og fagnivå etter en stigende vanskelighetsgrad, og generell senkning av den faglige terskelen. De viktigste virkemidlene her er enkle ingresser, begrepsforklaringer i løpende tekst og tematisk gruppering. Samtidig peker studien på flere svakheter i Forfatterveiledningen, svakheter som blir tydelige når man ser den i et sosiokulturelt og funksjonelt perspektiv. Jeg argumenterer for at retningslinjene er mangelfulle når det gjelder bruk av nominaliserte fagtermer, bruk av hyperlenker for å forklare fagbegreper, og bruk av illustrerende eksempler og bilder. Disse manglene manifesterer seg også på ulike måter i tekstene jeg har analysert. For å løse disse problemene bør man, i følge denne avhandlingen, ta utgangspunkt i teoretiske og empiriske undersøkelser av konteksten artiklene skal leses og forstås i. Dette synet er i tråd med nyere teser om forskningens rolle i klarspråkprosjekter, og peker mot et behov for systematiske studier av effektiv allmenrettet naturvitenskapelig formidling.