Abstract
I denne oppgaven ser jeg på tema og form i Helga Flatlands trilogi Bli hvis du kan. Reis hvis du må. (2010), Alle vil hjem. Ingen vil tilbake. (2011) og Det finnes ingen helhet. Formålet med oppgaven er å se på hvordan trilogiens struktur bygger opp under verkenes overordnede budskap. Hypotesen er at verket er bærer av et humanistisk budskap om at det er verdt å se en sak fra flere sider, for å dermed kunne forstå mennesket som et sosialt og individuelt vesen. Strukturen i trilogien, der de ulike personene får fortelle sin versjon av en sak, underbygger ideen om at det ikke finnes en endelig sannhet, men mange sannheter. Dermed finnes det, som tittelen på siste del av verket antyder, heller ingen helhet. Når jeg likevel motsier denne påstanden gjennom valget av tittel på denne masteroppgaven, er det på et estetisk grunnlag. Trilogiens struktur understreket nettopp dets budskap slik at jeg vil påstå: Det finnes en helhet. Oppgaven har fire analysekapitler, og innledes med en narratologisk analyse, med fokus på de vekslende synsvinklene. Teorigrunnlaget for den narratologiske analysen er blant anna Gérard Genettes Narrative Discourse. An Essay in Method (1980), og særlig relevant her Genettes teori om den repetetive frekvensformen. Videre i narratologiske analysen støtter jeg meg på Genettes Paratexts. Thresholds of Interpretation (1997), Jakob Lothes Fiksjon og film. Narrativ teori og analyse (2003), og Jakob Lothes, Christian Refsums og Unni Solbergs Litteraturvitenskapelig leksikon (2007). Videre studeres det fortellertekniske og virkningen av at flere fortellere legger frem sin versjon. I dette kapittelet baserer jeg meg på Wolfgang Iser og Jakob Lothe. En relevant del av å forstå de ulike hovedpersonene som sosiale og individuelle vesener, er å se på tilknytning til steder. Hvordan tilknytningen til et sted endrer seg for noen av hovedpersonene, knyttes videre opp i mot globalisering. Her benytter jeg meg av Doreen Masseys En global fornemmelse for sted (2002) til å studere spenningsforholdet mellom en reaksjonær stedsoppfattelse og en globalisert stedsoppfattelse. Det siste analysekapitlet inneholder en tematisk analyse og diskuterer blant anna identitetsutfordringer i et senmoderne perspektiv, i lys av teori fra blant andre Anthony Giddens og Thomas Hylland Eriksen.