| dc.description.abstract | Avhandlingen tilbyr en lesning av den første boken i Innsirkling-trilogien av Carl Frode Tiller, som ble avsluttet i 2014. Innsirkling (2007) setter i gang det som skal vise seg å bli et massivt prosjekt for å svare på spørsmålet om hvem David er. De to andre bøkene i trilogien, Innsirkling 2 (2010) og Innsirkling 3 (2014), blir brukt for å kaste lys over elementer ved Davids karakter som ikke kommer tydelig frem i Innsirkling (2007) alene. David har angivelig mistet hukommelsen, og det har blitt satt inn en annonse i avisen, som oppfordrer mennesker som en gang har kjent ham til å beskrive sitt forhold til ham. Avhandlingen tar utgangspunkt historiene til vennene hans fra David var 17-18 år, Jon og Silje og Davids stefar Arvid. I tillegg til brevene som svarer på annonsen, får leseren innblikk i brevskrivernes liv slik de arter seg omkring 20 år senere. Med en fortolkende tekstorientert fremgangsmåte, som er ment å belyse forholdet mellom tekstens karakterer, samt forholdet mellom tekst og leser, og ved hjelp av teoretisk tilfang fra blant andre Wolfgang Iser, Umberto Eco, Paul Ricoeur, Mikhail Bakhtin, Douglas Colin Muecke, Anthony Giddens og Zygmunt Bauman, nøstes trådene opp. Avhandlingen har som mål å peke på hvorvidt karakterenes brev bidrar til at de ser sin egen biografi som et sammenhengende narrativ, hva som gjør at kommunikasjonen bryter sammen mellom romanens karakterer og hvordan ironibegrepet kommer til uttrykk i romanen. Konklusjonen er ikke entydig, men indikerer at karakterene er fanget i det livet de lever, og at brevene kan bidra til å gjenskape dem selv i et nytt bilde. Ved at kommunikasjonen ofte bryter sammen, skapes det et inntrykk av avmakt overfor både språket og deres egen skjebne for karakterene. Dette bidrar til å utløse ironi, ved at karakterene noen ganger ikke forstår hva som er i ferd med å skje før det er for sent. Avhandlingen presenterer til slutt en alternativ tolkning. | nor |