| dc.description.abstract | Denne oppgava er en undersøkelse av de semantiske og syntaktiske egenskapene til virke + I. Med I menes et verb i infinitivsform som står som utfylling til virke. På bakgrunn av funn i talemålskorpus, skriftspråkskorpus og nettspråkskorpus blir det argumentert for at når virke tar I som utfylling brukes det for å uttrykke epistemisk modalitet. Forekomsten og utviklinga av virke + I i norsk blir diskutert med utgangspunkt i grammatikaliseringsteori. Det finnes fire ulike versjoner av virke + I, som alle uttrykker epistemisk modalitet; det er virke + infinitivsmarkør (å) + verb i infinitiv (Mangel hos kunnskap hos folk flest virker å være en viktig årsak til dette), virke + verb i infinitiv (Flekkene hadde formen som utropstegn og virker være påført som sprut), virke + negering + infinitivsmarkør + verb i infinitiv (Stabæk virker ikke å være seg selv i kveld), og til sist virke + negering + verb i infinitiv (Den enorme gassutbyggingen virker ikke engasjere like mye). Et bortfall av infinitivsmarkør mellom førsteverbet og andreverbet er det sikreste tegnet vi har på at virke er i ferd med å kunne fungere som et hjelpeverb, og at det er i ferd med å gjennomgå en grammatikalisering. Det er få restriksjoner på hvilke verb som kan fungere som utfylling, og dette viser oss at virke + I er en produktiv konstruksjon i norsk. Vi har ingen belegg for noen av disse konstruksjonene med virke som førsteverb i talespråkskorpusa som det er søkt i. Dette er uforventa, fordi de fleste språklige endringer starter i det muntlige språket. Videre ser det ut til at noen sjangere vi finner på nettet har flere egenskaper til felles med muntlig språk, enn med skriftlig språk. Dermed kan vi komme nærmere den språklige intuisjonen ved noe nettspråk, enn vi gjør ved typisk skriftlige sjangere. I skriftspråkskorpusa har vi avgjort flest treff i sjangere som er typisk skriftlige, som fagtekster og fagbøker. Et anna funn som er verdt å merke seg, er at virke ikke har blitt brukt som deontisk modalverb. Den regulære utviklinga av modalverb er at de kan brukes som deontiske modalverb, før de kan brukes som epistemiske. Forklaringa på hvorfor virke ikke har denne utviklinga, finner vi i det opprinnelige leksikalske innholdet til verbet. Konklusjonen er at virke + I kan brukes for å uttrykke epistemisk modalitet, men at virke ikke er et fullverdig epistemisk modalverb enda. Dette er fordi de norske epistemiske modalverba har noen semantiske og syntaktiske egenskaper som virke ikke kan sies å oppfylle helt. | nor |