| dc.description.abstract | Bakgrunn: Etterhvert som den teknologiske utviklingen har skutt fart, har nye metoder vunnet innpass innen telebaserte helseløsninger; telemedisin, telehelse, mHelse, eHelse, telecare, telemonitorering o.l. Løsningene er i rask utvikling både teknologisk og i brukervennlighet. Driveren for implementering i helsetjenesten er økte krav til økonomisk og faglig effektivitet og behovet for å utvikle en bærekraftig helsetjeneste på bakgrunn av endringer i demografi og sykdomsbildet. Endringene muliggjør nye metoder i oppfølgingen av pasienter uten at man er avhengig av det personlige møte eller samtidighet i kontakt med pasienten. I denne oppgaven det valgt å fokusere på telehelse som begrep fordi det fanger bredt i teknologi og organisatorisk nivå, ikke minst med tanke på primærhelsetjenesten og hjemmebehandling som er valgt som et fokus. En rekke studier internasjonalt har sett på teknologisk oppfølging av pasienter på avstand mhp. både økonomiske, medisinske og pasientrelaterte effektmål. Samlet sett peker undersøkelsene mot en positiv effekt på disse målene. Nye metoder krever tilpasning av organisasjon, ansvarsområder, rutiner og prosedyrer. Dette har vist seg å være en kjerneutfordring mhp. innføring telemonitoreringsløsninger. Denne oppgaven har derfor valgt å fokusere på organisasjonsmessige forhold og ikke effektmål i valgte artikler. Den ser på om pasienter følges opp fra primær eller spesialisthelsetjenesten, hvilken helseprofesjon som følger opp pasienten, metode og teknologi for dataoverføring og hvilke type effektmål som er vanligst å fokusere på. Metode: Hjertesvikt (heart failure) er valgt ut i hovedsøket som en sannsynlig representativ diagnose av oppfølging av kroniske sykdommer. De andre primære søkeordene er Telehealth og Primary Health Care. Søkeordene ble supplert med hensiktsmessige synonymer basert på litteratursjekk. Søket ble begrenset til siste 5 år, vesentlig av hensyn til teknologiaspektet. Søket kom ut med 174 relevante artikler, 134 enkeltstudier og 42 oversiktsartikler. Etter nærmere gjennomgang i forhold til satte kriterier, ble 34 enkeltstudier og 7 oversiktsartikler analysert videre. Resultat Hovedfunnene er at majoriteten av pasientene ble fulgt opp av spesialisthelsetjenesten, sykepleier hadde primæransvar for oppfølgingen, pasientene målte vitale tegn selv og i de fleste tilfellene skjedde elektronisk overføring via fasttelefonlinjer fra pasientenes hjem. Majoriteten av undersøkelsene hadde økonomiske aspekter som primært effektmål, som sykehusinnleggelser, liggetid o.l. I mange undersøkelser ble det undersøkt dødelighet og sykelighet, men i relativt liten grad livskvalitet og pasientopplevelser. Et viktig funn er at oppfølgingen i alle undersøkelser var tydelig flerfaglig teambasert, selv om sykepleiere hadde det primære oppfølgingsansvar. Konklusjon Telehelse som oppfølgingsmetode vil få ulike utforminger avhengig av helsenivå, tjenesteleverandør og teknologiske valg. Ulik organisering av helsetjenesten i ulike land gjør at man ikke kan trekke sikre konklusjoner på metanivå. Funnene på mikrosystemnivå synes så entydige at metoden har sin plass i oppfølging av hjertesviktpasienter og sannsynligvis også for andre sammenliknbare kroniske sykdommer. Metoden er avhengig av en flerfaglig teambasert oppfølging og vil kreve endringer i organisering, rutiner og prosedyrer ved implementering. | nor |