| dc.description.abstract | Oppgaven drøfter følgende problemstilling: Hvordan brukes balansert målstyring i Vinmonopolet, og hvordan opplever de ansatte den balanserte målstyringen? Problemstillingen besvares med utgangspunkt i drøftelse av tre forskningsspørsmål: Hva var årsaken til at balansert målstyring ble innført i år 2000? Hvilke verktøy bruker Vinmonopolet til å identifisere, måle og vurdere prestasjoner og måloppnåelse? Hvilke positive effekter oppleves, og hvilke utfordringer finnes knyttet til balansert målstyring? Balansert målstyring karakteriseres som et av de mest populære organisasjonskonseptene de siste 75 årene. Mange bedrifter, både private og offentlige, har implementert konseptet. Balansert målstyring ble utviklet som et rammeverk for å kunne styre bedrifter etter mer enn finansielle parametere. Modellen vektlegger derfor fire perspektiver, henholdsvis Kundeperspektivet, Læring og vekst -perspektivet, Interne prosesser og det Finansielle perspektivet. Dette rammeverket skulle balansere hensynet til de kortsiktige og de langsiktige målene til bedriften, og balansere hensynet til både resultat -og ytelsesmål samt til finansielle og ikke-finansielle parametere. Vinmonopolet innførte balansert målstyring i år 2000. Denne oppgaven undersøker hvordan en statlig monopolist som Vinmonopolet kan nyttiggjøre seg av en slik målstyringsmodell. Oppgaven er en casestudie av Vinmonopolets bruk av organisasjonskonseptet balansert målstyring. Formålet har vært å utvikle en helhetlig forståelse for hvorfor det ble innført, hvordan det brukes, samt hvordan det oppleves av ulike ansatte. Tolv informanter har blitt intervjuet i forbindelse med denne oppgaven, henholdsvis tidligere administrerende direktør, fem informanter fra kjedeledelsen og seks informanter fra butikker i Oslo. Oppgaven tar utgangspunkt i teorien om balansert målstyring. Nyinstitusjonell teori brukes som et rammeverk for å forklare hvorfor Vinmonopolet implementerte denne målstyringsmodellen, og for å belyse ulike trekk ved bruken av konseptet i Vinmonopolet. Begreper som legitimitet, omdømme, myter, løse koplinger og organisasjonsoppskrifter vil være sentrale for å forstå både implementeringen av, og bruken av, balansert målstyring. Analysen er inndelt i fire deler. De tre første delene besvarer hvert sitt forskningsspørsmål, og i den siste delen drøftes noen trekk ved balansert målstyring i Vinmonopolet i forhold til det teoretiske rammeverket. Det fremheves at balansert målstyring ble implementert i Vinmonopolet på bakgrunn av et behov for å ivareta de ulike interessentene og dermed oppnå legitimitet i sine omgivelser. De viktigste verktøyene som benyttes i forbindelse med målstyringen er årets butikk-konkurransen, der butikkene måles individuelt og konkurrerer med hverandre, samt mystery shopper hvor butikkene måles på alderskontroll og kundetilfredshet. Vinmonopolet benytter seg av disse vertkøyene i fravær av ekstern konkurranse. De brukes aktivt som verktøy for å sammenligne butikkene, måle måloppnåelse og resultater samt korrigere underveis dersom ønskede resultater ikke oppnås. De ansattes opplevelser av målstyringen presenteres med vekt på verktøyene årets butikk-konkurransen og mystery shopper. Av positive opplevelser fremkommer det at begge verktøyene sees som en styrke for Vinmonopolet, og at de bidrar til at Vinmonopolet når de overordnede målene sine. Av utfordringer fremheves det at butikkansatte spesielt opplever to målkonflikter. Deretter hevdes det at omdømme er avgjørende for Vinmonopolet som bedrift, og at spenninger mellom ulike mål kan påvirke omdømmet til Vinmonopolet. Avslutningsvis drøftes noen likhetstrekk mellom bruken av balansert målstyring i Vinmonopolet, og teorien om balansert målstyring. Her fremkommer det at målstyringen i stor grad er tilpasset Vinmonopolet som bedrift, men at noen trekk kan identifiseres, om enn implisitt. Det fremkommer her at målstyringen brukes som et prestasjonsmålingssystem mer enn et strategisk ledelsessystem. | nor |