Rektors handlingsrom i ungdomsskolen

Abstract

Oppgaven studerer tre rektorers refleksjoner i forhold til deres handlingsrom som leder av elevenes læring i ungdomsskolen. Studien belyser og diskuterer hvilke faktorer som virker fremmende og hemmende for rektors virksomhet som leder. De indre og ytre grensene i Gunnar Bergs friromsmodell er benyttet til å illustrere og analysere rammene for hvilke faktorer som virker hemmende og fremmende for rektorene. Det kvalitative forskningsintervjuet har blitt anvendt for å besvare problemstillingen. Datagrunnlaget er hentet fra et utvalg på tre rektorer i ungdomsskolen som har mer enn seks års erfaring i rektorjobben. Empiriske funn i denne studien har til hensikt å belyse sentrale faktorer som virker fremmende og hemmende for rektors muligheter til å lede elevenes læring. Viviane Robinsons fem dimensjoner for ledelsesferdigheter er anvendt som sammenligningsgrunnlag i drøftingen. Funn fra studien viser at mangel på tid er en fremtredende faktor som virker hemmende for rektorene i deres ledelsesarbeid. Handlingsrommet for å drive kollektivt utviklingsarbeid og samarbeid mellom lærere, blir svekket gjennom en arbeidstidsavtale som i for liten grad åpner for at rektor kan styre lærernes tid. De ytre rammene gjennom kommunale og nasjonale retningslinjer og pålegg virker i stor grad som fremmende faktorer for rektorene. Nasjonale prøver er et eksempel på et tiltak fra de nasjonale myndighetene som ifølge rektorene virker fremmende og gir dem som ledere et godt verktøy i arbeidet med å lede elevenes læring. Funn viser i tillegg at IKT og økt lærertetthet er satsningsområder som rektorene prioriterer mye av de disponible midlene til. Mine funn fra studien viser at rektorenes mangel på tid kan virke hemmende for å lede elevenes læring. En implikasjon av dette kan på kommunalt nivå være at skoleeier inviterer rektorene til å redegjøre for hvilke faktorer som påvirker deres handlingsrom i forhold til tid. Andre funn viser at rektorene mener at de nasjonale prøvene virker fremmende for dem som ledere for elevenes læring. En implikasjon av dette kan være å utvikle mer kunnskap om på hvilke måter arbeid med nasjonale prøvene kan fremme elevenes læring. Funn viser også at rektorene mener at observasjon av lærernes undervisningspraksis virker fremmede for dem som leder, men at de nedprioriterer dette som en følge av mangel på tid. En implikasjon av dette kan være at observasjon av klasseromspraksis settes på dagsorden.