Abstract
Denne masteroppgaven er en kvalitativ case-studie av Veidekke Entreprenør, hvor vi har undersøkt hvordan Veidekke Entreprenør kan møte omgivelsenes stadig økende krav til kompetanse. Masteroppgaven har spesielt undersøkt hvordan Veidekke Entreprenør kan kartlegge erfaringsbasert kompetanse hos sine funksjonærer. Vårt datamateriale ble innsamlet gjennom intervjuer med både ansatte i Veidekke Entreprenør, samt offentlige og private kunder som benytter seg av deres tjenester. Det teoretiske rammeverket for oppgaven er basert på teori om kompetanse, hvor kompetansebegrepet blir gjort rede for, og hva arbeid med kompetanse i en prosjektbasert virksomhet innebærer. Masteroppgaven gjør også rede for et institusjonelt perspektiv, da dette perspektivet kan bidra til å forklare hvorfor Veidekke Entreprenør ønsker å foreta en kompetansekartlegging, samt hvordan ulike krav til kompetanse oppstår i bygg - og anleggsbransjen. Veidekke Entreprenør har et ønske om å kartlegge funksjonærenes erfaringsbaserte kompetanse, da de opplever at dokumentasjon av kompetanse både blir etterspurt av kunder, samtidig som de internt ser kompetansekartlegging som et nyttig verktøy når det gjelder å utvikle den enkelte medarbeider. I analysedel én (1) identifiserte vi utgangspunktet for, og hvorfor, Veidekke Entreprenør ønsket å foreta en kompetansekartlegging. Våre funn viser at kompetansekartlegging eksternt handler om å være konkurransedyktige, samt å kunne gi kunder, både offentlige og private, en god beskrivelse av sine funksjonærer, og deres kompetanse. Hva gjelder internt i Veidekke Entreprenør, viser våre funn at kompetansekartlegging kan gi Veidekke Entreprenør et bedre grunnlag for å jobbe med utvikling av egne medarbeidere, samt at kartleggingen kan bidra til at Veidekke Entreprenør klarer å holde på gode og kompetente medarbeidere. Veidekke Entreprenør er en prosjektbasert virksomhet, og denne organisasjonsformen viser seg i vårt datamateriale i stor grad å prege hvordan arbeidet med kompetanse utspiller seg. I analysedel to (2) blir sentrale utfordringer knyttet til kompetansekartlegging i en prosjektbasert virksomhet diskutert. En hovedutfordring er at det er vanskelig å tilrettelegge for når en kompetansekartlegging skal gjennomføres, da prosjekthverdagen ellers er svært hektisk. En annen utfordring er at funksjonærene i Veidekke Entreprenør ofte beveger seg mellom ulike prosjekter, hvor sammensettingen av mennesker, samt arbeidsoppgaver varierer fra prosjekt til prosjekt. Funksjonærene i Veidekke Entreprenør har bred erfaring, hvor mye av kompetansen er taus, og samtidig synes å eksistere i team og relasjoner. Denne formen for erfaringsbasert kompetanse er vanskelig, om ikke umulig, å dokumentere. En ytterligere hovedutfordring er hvem som skal foreta kartleggingen. Selv om kompetansekartlegging kan sies å være en HR-aktivitet, fant vi at det ikke var åpenbart at HR-medarbeiderne i Veidekke Entreprenør burde ha totalansvaret for denne. I tredje og siste analysedel (3) diskuterer vi hvordan en kompetansekartlegging praktisk kan, og burde, gjennomføres. Vi argumenterer for at en kompetansekartlegging av den totale erfaringskompetansen i Veidekke Entreprenør er en svært utfordrende oppgave. Formålet med å kartlegge erfaring bør ikke være å kartlegge alle former for kompetanse som funksjonærene besitter, men i større grad skape en bevisstgjøring omkring hvilke egenskaper som er viktige. Når det gjelder våre funn, og hva litteraturen på området sier om kompetansekartlegging, argumenterer vi avslutningsvis for at Veidekke Entreprenør kan gå frem som en rollemodell i bransjen. Da kunder synes å stille utydelige krav til hva som skal dokumenteres, og at leverandørene selv er usikre på hvordan kompetanse skal kartlegges, bør en felles forståelse etableres gjennom et bransjesamarbeid.
This thesis is a qualitative case study of Veidekke Entreprenør, where we have examined how Veidekke Entreprenør can meet the increasing demands for expertise and competence in their organizational surroundings. The thesis has especially studied how Veidekke Entreprenør can map their employees experiential competence. We collected our data through interviews with employees of Veidekke Entreprenør, and public and private clients who use their services. The theoretical framework of the thesis is based on theory of knowledge, where the concept of competence, and how working with employees competence in a project-oriented organization is explained. The thesis also discuss an institutional perspective, as this perspective may help explain why Veidekke Entreprenør wants to conduct a competency mapping, and how and why different competence requirements are arising in the construction industry today. In the first part of the analysis, we identified why Veidekke Entreprenør wants to conduct a competency mapping. Externally, our findings show that competency mapping is about being competitive and being able to provide clients, both public and private, with a good description of their employees, and their competence. Internally in Veidekke Entreprenør, our findings show that competency mapping can provide Veidekke Entreprenør with a better basis for the further development of their own employees. Competency mapping can also help Veidekke Entreprenør to keep competent employees in the organization. In the second part of the analysis, we discuss key challenges related to competency mapping in a project-oriented organization. Veidekke Entreprenør is a project-oriented organization, and our findings show that this form of organizing largely affects how the work with competence unfolds. A major challenge is when a competency mapping should be carried out when the workday is already very hectic and busy. Another challenge is that employees in Veidekke Entreprenør frequently moves between different projects, where the composition of people and tasks vary from project to project. Employees in Veidekke Entreprenør have broad experience, where much of their competence is tacit, and seem to exist in project teams and relations. This form of experiential competence is difficult, if not impossible, to map and document. A further key challenge is who should conduct the competency mapping. Although competency mapping ideally should be an HR activity, we found that it was not obvious that HR employees in Veidekke Entreprenør should have the overall responsibility for the competency mapping. In the third and final part of the analysis, we discuss how a competency mapping can, and should, be implemented. We argue that a competency mapping of the total experiential competence of employees in Veidekke Entreprenør is a very challenging task. The purpose of the competency mapping should not be to identify all of the skills that the employees possess, but rather to create a consciousness about wich qualities are important. In conclusion, regarding our findings and the literature on the subject, we argue that Veidekke Entreprenør can take precedence as a role model in the industry. So when clients appear to set vague and inprecise requirements for what needs to be documented, and when construction companies and contractors themselves are unsure of how competence should be mapped, we propose that a common understanding regarding the demands of competence should be established through a collaboration between the actors in the industry.