Abstract
Sammendrag Bakgrunn: I 2005 gjorde Kristijane C. Bulukin en doktorgradsavhandling der hun ved to sykehus studerte kompetansemedarbeiderens reaksjoner på sin leders måte å lede på ved hjelp av regler. Hun jobbet ut fra hypotesen: Det er en positiv sammenheng mellom leders organisering av ledelsesprosessen ved bruk av regler og om kompetansemedarbeidere reagerer med å være dedikerte . Hennes forskning viste klare trekk i retning av at jo mer kompetansemedarbeidere opplevde at regler eksisterte, ble brukt og opplevdes positivt, jo mer respekt fikk de for sin leder. Metode: Jeg gjorde en komparativ studie ved Vestre Viken Helseforetak, psykisk helse og rus, der jeg testet hennes hypotese. Undersøkelsen var en kvantitativ studie, der jeg sendte spørreundersøkelsen elektronisk til 2047 medarbeidere i Vestre Viken Helseforetak. Spørsmålene var langt på vei de samme som Bulukin sendte ut, men jeg avgrenset regler til å gjelde kun overordnede regler, i motsetning til Bulukin som spesifiserte reglene i forskjellige under-områder (helse, miljø og sikkerhet, medvirkningsregler etc). I lederlegitimitet ligger både et mål og en adferdskomponent. Jeg avgrenset analysen til adferdskomponenten, og brukte lineær regresjonsanalyse med gjennomsnittsskår for leders adferd som uttrykk for lederlegitimitet. Dette i lys av de samme forklaringsfaktorer som Bulukin hadde; eksistens, bruk og opplevelse av regler. Jeg anvendte analyseverktøyet SPSS. Jeg analyserte datasettet to ganger da det var hele 320 medarbeidere som svarte vet ikke på ett eller flere spørsmål. Først beholdt jeg hele responderantallet på 883, men omkodet deres vet ikke svar til 0, noe som Bulukin også gjorde. Så utførte jeg en sensitivitetsanalyse der jeg fjernet alle som hadde svart vet ikke på ett eller flere spørsmål. Formålet var å se om resultatene var sammenfallende i begge analysegrupper. Den siste gruppen inneholdt 563 respondenter. Resultater: Jeg mottok svar fra 883 respondenter, noe som tilsvarte en svarprosent på 43.1. Jeg påviste samme funn tendenser som Bulukin; Når regler ble brukt i organisering av ledelsesprosessen så reagerte kompetansemedarbeiderne med respekt. Disse funnene var signifikante (p<0.05) både i gruppen der alle respondenter var beholdt og i den gruppen der alle som hadde svart vet ikke var fjernet. Helhetlig var det ingen andre funn som var signifikante, selv om det var tendenser til at kvinner viste mer respekt for sin leder enn menn, og at man hadde større respekt for leder dersom leder var lege eller psykolog enn hvis leder var sykepleier. På grunn av faktorer som strategisk utvalg og forholdsvis lav svarprosent kunne svarene ikke generaliseres utover den utvalgte populasjonen. Konklusjon: Kompetansemedarbeiderne ved Vestre Viken Helseforetak, avd. Psykisk Helse og Rus, reagerte positivt på leders organisering av sin ledelsesprosess ved bruk av regler. Dette resultatet er sammenfallende med Bulukins funn ved Rikshospitalet og Haukeland Universitetssykehus. Funnene på regeleksistens, regelbruk og regelopplevelse var signifikante, og var like i begge analysegrupper. Man kan derfor konkludere ut fra det totale materialet på 883 respondenter. Helhetlig var det ingen andre funn som var signifikante.